Kategoriarkiv: Konserter

Hardanger

Festkonsert

Tid
Sted
Parken kulturhus

Dirigent: Lars Thomas Holm
Solist: Torleif Torgersen, klaver

Johan Halvorsen: Norsk rapsodi nr. 1
Ludvig Irgens-Jensen: «Partita Sinfonica»
Edvard Grieg: Klaverkonsert i a-moll

 

Obo

Symfonikonsert

Tid
Sted
Spjelkavik kirke

Dirigent: Trond Husebø
Solist: Steffen Blindheim, obo

Johannes Brahms: Akademisk festivalovertyre
Wolfgang Amadeus Mozart: Konsert for obo og orkester i C-dur, KV 314
César Franck: Symfoni i d-moll
maske

Nyttårskonsert 2012

Tid
Sted
Parken kulturhus

Dirigent: Trond Husebø
Kor: Ålesund Operakor
Solister:
Eli Kristin Hanssveen, sopran
Tor Inge Falch, tenor
Konferansier: Arill Riise

Dmitrij Sjostakovitsj: Festive Ouverture, op. 96
Pyotr Ilyich Tchaikovskij: Vals fra «Tornerose»
Johann Strauss (junior): Overtyren til «Flaggermusen»
Claude-Michel Schönberg: Medley fra «Les Misérables»
Georges Bizet: «Tollar’n ja tollar’n» fra «Carmen»
Giuseppe Verdi: «Brindisi» og «Parigi o cara» fra «La Traviata»
Giacomo Puccini: «Nessun Dorma» fra «Turandot»
«O Soave Fanciulla» fra «La Boheme»
«Recondita armonia» fra «Tosca»
Emmerich Kálmán: «Heia in der Bergen» fra «Csardasfyrstinnen»
Leonard Bernstein: «Glitter and Be Gay»
Marc-Antoine Charpentier: «Depuis le jour» fra «Louise»
Ernesto De Curtis: «Non ti scordar di me»
Franz Lehár: «Danilos auftrittslied» fra «Den glade enke»
«Dein ist mein ganzes Herz» fra «Smilets land»
Stearinlys

Kirkekonsert – Puccini og Bruch

Tid
Sted
Ålesund kirke

Dirigent: Toomas Kapten

Kor: Sangkoret Cantábile og Ålesund Operakor

Solister:
Ove Kvangarsnes, fiolin
Linda Bønes, bratsj
Halvar Djupvik, sang
Magne Fremmerlid, sang

Giacomo Puccini: Rekviem
Max Bruch: Konsert for fiolin, bratsj og orkester
Giacomo Puccini: Missa di Gloria

Sangkoret Cantábile, med om lag 70 medlemmer, er et av de største korene i Ålesund, og repertoaret deres spenner fra klassisk kirkemusikk, via nyere norsk musikk, til lettere musikk. Koret ble stiftet i 2007, og medlemmene kommer fra Ålesund og omegn.

Ålesund Operakor ble startet i mars 1973 i forbindelse med den første opera/operetteforestilling her i byen; «Den Glade Enke». Operakoret og symfoniorkesteret har samarbeidet om en rekke oppsetninger, blant annet større kirkeverk, og nyttårskonsertene til orkesteret. Koret teller over 40 medlemmer og dirigeres av Marianne Ravn Stavseng.

Toomas Kapten er estisk dirigent og professor i musikk. Han fikk sin musikalske utdannelse ved Tallinn High School of Music, Estonian Academy of Music and Theater og Rimsky-Korsakov St Petersburg State Conservatoire. Fra 1983-1995 jobbet Kapten som dirigent for ulike kor i Estland og Finland. Siden 1996 har han vært gjestedirigent for flere ulike ensembler også i Sverige. Fra 2004 har han vært professor og leder av Conducting Institute for EAMT. Kapten er grunnleggeren av Symphony Orchestra of Tallinn High school of Music og «Sinfonietta» Tallinn Youth Orchestra.

Siden 1988 har han undervist ved Masterclass i musikkakademier i Stockholm, Göteborg, Strasbourg, Bremen, Praha og Hannover. Toomas Kapten har vært et fast jurymedlem av ulike internasjonale gjennomføre konkurranser i Porto, Vilnius, Riga og Tallinn.

Sivert Blindheim

Kammerkonsert med unge solister

Tid
Sted
Spjelkavik kirke

Dirigent: Jon Terje Svendsen

Solister:
Sivert Blindheim, klaver
Halvard Braaten Steinhovden, cello
Henriette Lerstad, sang

Aaron Copland: «Fanfare for the Common Man»
Edvard Elgar: Serenade for strykere
Wolfgang Amadeus Mozart: Divertimento nr. 3 for ti blåsere
Giacomo Puccini: «O mio babbino caro»
Gaetano Donizetti: «So anch’io la virtù magica»
Dmitrij Shostakovitsj: Klaverkonsert nr. 2
Joseph Haydn: Cellokonsert nr. 1 i C-dur, 1. sats
noter

Klassiske favoritter

Tid
Sted
Parken kulturhus

Dirigent: Bjarte Engeset

Georg Friedrich Händel: Music for the Royal Fireworks
Modest Mussorgskij: En natt på Bloksberg
Nino Rota: Kjærlighetstemaet fra filmen «Gudfaren»
Johannes Hanssen: Valdresmarsj
Aram Katsjaturian: Sverddans
Gabriel Fauré: Pavane
Dmitrij Sjostakovitsj Tea for Two
Jean Sibelius: Finlandia
Johannes Brahms Ungarsk dans nr. 5 i g-moll
Johann Strauss jr. Neue Pizzicatopolka, op. 449
Gioacchino  Rossini William Tell-overtyren
Georges Bizet Farandole

Klassiske favoritter blir et symfonisk måltid av dimensjoner, nesten som et Babettes Gjestebud i musikk. Det vil nok også oppleves som ei reise verden rundt, der vi har plukket ut de mest populære og kjente symfoniske stykkene frå ulike land. Det blir som en utsøkt samling ekstranummer, der vi tar med det beste av det beste. Men det skal også bli variert!

Bjarte Engeset kommer opprinnelig fra Ørsta. Tidlig i sin karriere var han kunstnerisk leder i Ålesund Symfoniorkester. Han har studert direksjon ved Sibeliusakademiet i Finland, og hans diplomeksamen derfra var en av de beste i akademiets historie. Engeset har blant annet ledet Tromsø symfoniorkester, Det Norske Blåseensemble, Opera Nord og har vært leder for Nordlysfestivalen. Han har også dirigert og turnert med mange av de største europeiske symfoniorkestrene. I tillegg har han gjort en rekke plateinnspillinger. Siden 2007 har han vært sjefsdirigent for Dala-Sinfoniettan i Sverige. Det er andre gang Engeset leder symfoniorkesteret denne sesongen.

fjord

Festkonsert

Tid
Sted
Parken kulturhus

Dirigent: Helge Haukås
Solist: Geir Draugsvoll, akkordeon

Øistein Sommerfeldt: «Liten ouverture»
Johan Halvorsen: «Bjørnstjerne Bjørnson in Memoriam»
Magnar Åm: «Krepsens omvending»
Edvard Grieg: Symfoniske danser, op. 64

Geir Draugsvoll er regnet som en viktig musiker på sitt instrument, det klassiske akkordion. Han har skapt overskrifter som «grensesprengende» og «Musikalsk sensasjon» i musikkpressen. Hans repertoar spenner fra Bach, Mozart, Grieg og Stravinskij til samtidsmusikk som Gubaidulina, Senderovas, Hosokawa, Berio, Nørgaard og Piazzolla. Han har opptrådd over hele Europa og turnert i Kina og Japan. Gjennom sitt samarbeid med mange komponister, må Draugsvoll regnes som en pioner på sitt instrument og han har urfremført en rekke verk. Han har gjort plateinnspillinger i en rekke forskjellige plateselskaper. Draugsvoll er norsk, men bosatt i København hvor han er professor ved Det kongelige musikkakademi.

Helge Haukås startet sin musikalske karriere ved Forsvarets Musikkorps Vestlandet, der han var solokornettist fra 1974 til 1982. Fra 1982 var han trompeter i Bergen Filharmoniske Orkester, inntil han i 1995 begynte å satse på dirigentkarrieren på heltid. Haukås har dirigert en rekke orkestre, deriblant Trondheim Symfoniorkester, Gävle Symfoniorkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester og Sandnes Orkesterforening. Haukås er også en etterspurt dirigent for de profesjonelle militærkorpsene i Norge, og var i tre år kunstnerisk leder for Forsvarets Musikkorps Vestlandet. Han har gjort over femti konserter med Bergen Filharmoniske Orkester, særlig rettet mot de aller yngste. Han er også en mye benyttet pedagog for korpsbevegelsen, hovedsakelig med dirigentundervisning ved symposier og lignende.

Magnar Åm er født i 1952 i Trondheim. Han er utdannet organist og kantor ved Bergen Musikkonservatorium og har studert komposisjon med Ketil Hvoslef i Bergen og Ingvar Lidholm ved Musikhögskolan i Stockholm. Magnar Åm debuterte som organist i 1971. Sitt gjennombrudd som komponist fikk han med verket Bøn (1972) for strykere, kor og sopransolist. Han er komponist på heltid, nå bosatt i Volda, der han også arbeider med barne- og ungdomskor. I 2009 vant han Arne Nordheims komponistpris!

Napoleon

Hyllest til helten

Tid
Sted
Parken kulturhus

Dirigent: Bjarte Engeset
Solist: Kristian Ihle Hadland, klaver

Ludwig van Beethoven: Pianokonsert nr. 3 i c-moll

Symfoni nr. 3 i Ess-dur, «Eroica»

Beethoven (1770 – 1827) skrev sin 3. symfoni («den heltemodige»)  i 1804. Den markerte starten på hans midtperiode, med flere storskalaverker – en overgang fra klassissismens lette musikk til den mer følelsesladede romantikken. Nå begynte han å bryte de reglene som han hadde lært av sine komposisjonslærere. Beethoven hadde allerede mistet mye av hørselen sin, og musikken han skrev fikk mørkere karakter. Denne symfonien hadde han dedisert til Napoleon Bonaparte, sin store helt – Beethoven så opp til idealene i den franske revolusjonen, med Napoleon som frontfigur. Tittelen på symfonien skulle være «Buenaparte». Men når Napoleon erklærte seg selv for Keiser, ble Beethoven veldig sint, så han rev i stykker førstesiden på symfonien! Så ga han den et nytt navn – «Sinfonia eroica». Men stykket var skrevet til minne om Napoleon, og den tunge 2.-satsen er en sørgemarsj skrevet til Napoleons fremtidige begravelse (han døde 17 år etter at symfonien ble skrevet).

Den tredje pianokonserten til Beethoven ble skrevet litt før, i år 1800, og ble først fremført i 1803 med komponisten selv som pianosolist. Konserten var dedisert til prins Louis Ferdinand av Preussen. Ved urfremføringen var stykket ikke ferdigskrevet – en av Beethovens venner, som ble engasjert for å bla noter på konserten, skrev senere at det nesten bare var blanke sider der – og noen uleselige tegn som skulle være til hjelp for hukommelsen. Beethoven spilte det nemlig meste av stykket utenat; ofte hadde han ikke tid til å skrive ned sine egne stykker før de skulle fremføres!

champagne

Nyttårskonsert 2011

Tid
Sted
Parken kulturhus

Dirigent: Jon Terje Svendsen
Solist: David Fielder
Medvirkende: Ålesund Operakor

Franz von Suppé: «Ein Morgen, Mittag und Abend in Wien»
Niels Wilhelm Gade: Tango Jalousie
Johan Strauss: «Auf der Jagd»
Richard Rodgers/Oscar Hammerstein II: «You’ll Never Walk Alone»
Ruggero Leoncavallo: «Vesti la giubba»
George Gershwin: «There’s a Boat dat’s Leavin'»
Franz Lehár: «Dein ist mein ganzes Herz»
Andrew Lloyd Webber: utdrag fra «Aspects of Love»
Gaetano Donizetti: utdrag fra «Lucia di Lammermoor»
utdrag fra «Kjærlighetsdrikken»

Vi ønsker dere velkommen til en ny sesong med Ålesund Symfoniorkester! Og tradisjonen tro skal vi innom de store opera- og musikallandene; Italia, Tyskland, Ungarn, England og USA. Vi krysser ikke bare landegrensene, men også tidsgrensene; vi spiller Donizetti, som ble født 1797, og spiller Andrew Lloyd Webber, som er i live den dag i dag – over 200 år spennvidde. Hva er det da som knytter all denne musikken sammen? Vårt kompetente musikkutvalg har satt sammen en meny av glede, sorg, fryd og alle andre følelser for å skape en skikkelig festaften som sent vil glemmes!

David Fielder har sin utdanning fra University of North Texas i Denton, Griegakademiet i Bergen, og Statens Operahøgskole i Oslo. Etter endt utdanning frilanset David i to år som operasanger i Norge. I 2004 innledet han et engasjement ved Mainfrankentheater i Würzburg i Bayern, Tyskland. Etter fem år og rundt 25 roller i like mange nyproduksjoner, og i tilegg en rekke innhopp i diverse forestillinger rundt om i Tyskland, ble han tilbudt en solistkontrakt ved Den Norske Opera og Ballet i Oslo. I oratoriesammenheng har David vært solist i framføringer av bl. a. Händels Messias, Mozarts og Verdis Requiem, Rossinis Petite Messe sollenelle og Bachs H-moll messe. Han har også konsertert med Lieder i Norden, Tyskland og USA. David har stort interesse for nyskreven scenisk musikk og har vært med på flere urfremføringer, bl.a. Glenn Erik Hauglands “Hulda og Garborg” og Gerhard Stäblers «Letzte Dinge», og har jobbet med komponister som bl.a. Udo Zimmermann og Manfred Trojahn.

Jon Terje Svendsen fikk sin diplomgrad i orkesterdireksjon ved Musikkhøgskolen i Stockholm i 2003. Han har jobbet med mange forskjellige ensembler, fra sinfonietta, korps og til orkester, blant annet Oslo Filharmoniske orkester. Han jobber med forskjellig musikksjangere, alt fra Mozart til Count Basie og jobber mye med musikk for barn og unge. Siden 2007 har han vært sjefsdirigent for Sinsen Musikkorps i Oslo.

høst

Amerikansk aften

Tid
Sted
Parken kulturhus

Bjarte Engeset, dirigent

Dirigent: Bjarte Engeset
Solist: Natallia Papova, piano

Samuel Barber: «First Essay for Orchestra»
John Williams: Utdrag av musikk fra «Star Wars»-filmene
George Gershwin: «Cuban Overture»
Pianokonsert i F

Etter 1. verdenskrig var det nasjonalistiske krefter i sving i Amerika. En ny generasjon komponister ville skrive ekte amerikansk musikk, og det gjorde de blant annet ved å forene den klassiske musikktradisjonen med elementer fra jazzmusikk. Copland og Gershwin er to store komponister fra denne bevegelsen.

Samuel Barber skrev sitt «First Essay» i 1937. Han ville modernisere musikken, men beholde tonaliteten; melodiene og akkordene. Denne trenden ble godt mottatt, og gjenspeiler seg i dagens filmmusikk.

John Williams er en av de mest kjente filmmusikkomponistene i dag, og han har skrevet musikken til blant annet «Superman», «Jurassic Park» og «Harry Potter»-filmene.