Tid: 19. mars 2017 kl. 18:30
Sted: Parken kulturhus
| Dirigent: |
Bjarte Engeset
|
| Solist: |
Håvard Gimse
|
Program :
|
Sergei Rachmaninov
|
Klaverkonsert no 3 I d-moll op 30 |
| I. | Allegro ma non tanto |
| II. | Adagio |
| III. | Finale |
|
Johan Halvorsen
|
Symfoni no 2 I d-moll “Fatum”
|
| I. | Allegro moderato |
| II. | Romance |
| III. | Intermezzo |
| IV. | Finale |
En russisk-norsk forbindelse!
Det var i 1927 at Sergei Rachmaninov (1873-1943) for første gang skulle opptre i direktesendt radio i sitt nye hjemland, USA. Programannonsøren oppfordret ham til å «si et par ord til publikum før han begynder at spille». Rachmaninov var visstnok uforberedt på dette, men etter litt nøling gav han følgende kommentar:
“Det er ikke saa liketil at skulle si noget til saa mange mennesker, naar man bare er musiker, men skal jeg først prøve paa det, kunde det være morsomt at si et par ord om de kjendte personer rundt omkring i verden, som jeg har møtt og hat stort utbytte av at møte. Den første jeg da vil nævne er Johan Halvorsen, chef for orkestret ved det Nationale teater i Norge…”
(norskoversettelse i Hallo-Hallo 20/5 1927).
Rachmaninov hadde reist fra Russland i hui og hast under den russiske revolusjonen i 1917. Dermed fikk han bare med seg partitur, ikke stemmemateriale da han skulle spille sin andre pianokonsert med Johan Halvorsen som dirigent i Nationaltheatret. Johan Halvorsens sønn – Stein Grieg Halvorsen fortalte i et intervju med NRK i 1995, at Johan og Sergei satt oppe en hel natt hos Halvorsens eldste datter Aase og skrev ut nye orkesterstemmer ut fra partituret.
Johan Halvorsen (1864-1935) var en markant skikkelse i norsk musikkliv. De fleste av hans komposisjoner vitner om en sikker håndverksmessig utførelse. Han bygger på en klassisk romantisk tradisjon, og som sine to norske forbilder Grieg og Svendsen er han påvirket av den norske folkemusikken, uten at det på noen måte blir maniert eller forsert i hans musikk. Halvorsen skrev i alt 3 symfonier, alle komponert i 1920-årene, som på mange måter oppsummerer det vide spekteret av ulike stilimpulser han hadde stått overfor både som dirigent og teaterkomponist. Komponistens andre symfoni er meislet med et markant skjebnetema som forekommer gjennom hele verket – et tema som Halvorsen har betegnet som sitt musikalske selvportrett. Likevel er det ingen dyster symfoni, den avsluttes i befriende durklanger.
Halvorsen besøkte også Ålesund ved flere anledninger og ved et besøk hadde han også med seg hele Nationaltheatrets orkester.
Det var i forbindelse med Edvard Griegs 60-årsdag 15.juni 1903 at Halvorsen og Nationaltheatrets orkester hyret et eget skip og la ut på en stor konsertturné rundt hele kysten av Sør-Norge. De byene som fikk konsertbesøk i juni 1903, var bl.a. Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund og Trondheim.
18. juni kom de til Ålesund og holdt følgende konsert i Arbeiderforeningens lokale:
Dirigenten Bjarte Engeset er fra Ørsta og har studert direksjon med Jorma Panula ved Sibelius-akademiet. Ved hans diplomeksamen i 1989 som var en av de beste i Akademiets historie, fikk han juryens høyest oppnåelige poeng.
Engeset har vært sjefdirigent og kunstnerisk leder for Tromsø Symfoniorkester og for “Det Norske Blåseensemble”’ I en årrekke var han kunstnerisk leder for Nordlysfestivalen og Opera Nord og permanent gjestedirigent for det Flamske Radio Symfoniorkester. Han er for tiden musikkdirektør for Kgl. Norske Marines Musikkorps.
Bjarte Engeset har gjort et omfattende forskningsarbeid om orkestermusikken til bl. a. Edvard Grieg, Geir Tveitt, Johan Svendsen og Ludvig Irgens Jensen.
Han har dirigert konserter, turneproduksjoner og CD innspillinger med en lang rekke av de store internasjonale orkestrene.
Ofte med norske verk og norske solister. Engeset har ledet innspillingen av Griegs’ samlede musikk for orkester – tilsammen 7 album. Serien er innspilt med Royal Scottish Na- tional Orchestra og Malmø Symfoniorkester og har mottatt glimrende omtaler. Det samme gjelder Engesets innspilling for Naxos av Ludvig Irgens-Jensen:Symfoni i d, med Bournemouth Symphony.
Pianisten Håvard Gimse har etablert seg som en av Norges fremste musikere med et repertoar som favner over 30 frem- førte pianokonserter. Han er ettertraktet både som solist og som kammermusiker.
Etter sin diplomeksamen ved Hochschule der Künste Berlin under Hans Leygraf i 1995 fortsatte han sine studier med professor J iri Hlinka i Norge. Han har mottatt en rekke prestisjetunge priser i Norge og Skandinavia. Håvard Gimses forkjærlighet for skandinavisk og norsk klassisk musikk har gjort han til en av de mest innflytelsesrike artister på denne arenaen. Som konserterende pianist har han gjort omfattende turneer i Skandinavia, og spilt med orkestre som Stockholm Filharmoniske Orkester,
Oslo- og Bergen Filharmoniske orkestre, Finske Radio, Århus Symfonorkester og Norrkøping Symfoniske Orkester.
Av kammermusikk kan nevnes samspill med Truls Mørk i en årrekke, med flere turnèer bl.a. til USA, Japan og Italia. Som kam- mermusiker gjester han jevnlig Wigmore Hall, hvor han spiller flere konserter inneværende år. Listen over andre konsertscener han har gjestet, er lang.
Håvard var tidligere kunstnerisk leder for Festspillene i Elverum og sitter i dag i styret for Oslo Kammermusikkfestival. Han er en svært ettertraktet festivalmusiker både for sine soloprestas- joner og sine kammermusikalske evner, og han er jevnlig gjest ved de norske musikkfestivalene, så som Festspillene i Bergen og kammermusikkfestivalene i Trondheim, Risør, Stavanger og Oslo. Gimse er professor ved Norges Musikkhøyskole, og gir i tillegg jevnlige masterclasser i inn- og utland.