Billetter

17. Mai: https://pay.ebillett.no/velg_antall.php?p_id=217&arrnr=49480

18. Mai: https://pay.ebillett.no/velg_antall.php?p_id=217&arrnr=49478

Om Konserten

Dirigent: Lars-Thomas Holm

Program:
Edvard Grieg/Henrik Ibsen: Peer Gynt – konsertant.

Peer Gynt: Thor Ivar Forsland

Forteller: Karoline Isaksen

Dovregubben, Bøygen og Knappestøberen: Viggo Solum

Mor Åse: Astrid Overaa

Solveig, seterjente 1: Sigrid Vetleseter Bøe

Anitra, den grønnkledde, seterjente 3: Maria Steinsvik

Ingrid, seterjente 2: Randi Synnøve Røssaak

Spelemann: Vidar Underseth

Danser: Johanne Lyshagen

Regi: Karoline Isaksen

Musikalsk ledelse: Lars-Thomas Holm

Kostymer: Heidi Kverndokk

Lysrigg: Parken Kulturhus

Musikken fra Peer Gynt står som en bauta i norsk musikkhistorie. Melodiene fra stykket har blitt kjent over hele verden, og har gjort Edvard Grieg til en av verdens mest «sampla» klassiske komponister.
Det er januar i 1874, og Grieg sliter med å få samarbeidet med Bjørnson og «Olav Tryggvason» til å fungere. Økonomien ser heller ikke lys ut. Da kommer et brev fra Henrik Ibsen – et brev som skulle bli et svært viktig vendepunkt i norsk musikk – og teaterhistorie. Ibsen vil nemlig sette opp «Peer Gynt. Et dramatisk dikt» for teaterscenen, et prosjekt der musikk ifølge forfatteren selv er uunnværlig i dramaturgien. Som erfaren teatermann har Ibsen selv sine idéer om hvordan musikken skal bli, og Grieg skal være mannen å utføre jobben.
De to hadde møttes for første gang i Roma da Grieg var 22 år, og allerede da så Ibsen det store potensialet i komponisten. I brevet Grieg holder i hendene nå, åtte år senere, gir Ibsen ham et tilbud som er vanskelig å avslå: Honoraret skulle deles likt mellom forfatter og komponist, dvs. 200 riksdaler, i dag ca. 45.000 kr.
Grieg setter i gang, og i Rolfsens paviljong i Sandviken blir noen av de første stykkene til. Men så viser det seg – «å bli ferdig til høsten er det ikke tale om», skriver han i et brev til sin gode venn Frants Beyer i slutten av august. «Det er et forferdelig umedgjørlig emne, enkelte steder fraregnet, som f. eks. der Solveig synger…».
Tiden går, og Grieg sitter i klisteret med arbeidet som koster ham mye mer enn han har sett for seg. Det er ikke bare utfordringer med selve stoffet, men også med orkesteret i Christiania som ikke når opp til Griegs krav, og – ikke minst – med sangerinnene som Grieg i noen scener frykter ser det «under sin verdighet at synge den slags, fordi de ikke høster laurbær derved…». I et brev til Bjørnson skriver Grieg:
”Jeg ble oppfordret av Ibsen i foråret og steilet naturligvis over å skulle sette musikk til det mest umusikalske av alle sujetter. Men jeg tenkte på de 200, på reisen – og brakte offeret. Det hele hviler som en mare på mig, hadde jeg det fra hånden, skulle der ikke mer end et ord for at få mig avsted.” (Griegs brev til Bjørnson 1. oktober 1874)
Endelig blir stykket oppført første gang med Griegs musikk i februar 1876 på Christiania Theater, to år etter bestillingen fra Ibsen og var, med Josephsons ord, «en oafbroten seger». Grunnet begge sine foreldres bortgang noen måneder før, og egen utilfredshet med arbeidet er ikke Grieg selv tilstede under førsteoppførelsen.
Historien videre kjenner vi. «Maren» som hvilte på Grieg fikk i løpet av 1880 og 1890-tallet form av to orkestersuiter som står på repertoaret for orkestre verden over. Også versjoner for piano, både to og fire hender, ble til. Med tiden ble Grieg stadig oppfordret å skyte inn nye musikalske innslag til spillet. Han ble i grunnen aldri ferdig med å ominstrumentere scenemusikken selv heller, og tilpasset den fortløpende til nyoppsettinger.

Billetter

Om Konserten

Tid: 24. mars 2019 kl. 18:30
Sted: Parken Kulturhus, Ålesund

Dirigent: Bjarte Engeset
Solist: Birgitta Oftestad

Program:
Antonin Dvorak Symfoni nr 8
Edward Elgar: Cellokonsert i E-moll

Edward Elgars komponistkarriere hadde et uvanlig forløp. Han var nesten førti år gammel da han gjorde seg virkelig bemerket, komponerte musikken han huskes for i løpet av de vel tyve årene som fulgte og levde ytterligere femten år uten å levere viktige bidrag til musikklitteraturen. Han følte lenge at den verden han hadde tatt med storm var i ferd med å forsvinne. Cello-konserten fra 1919 ble hans siste store verk.

Selv om Alice Elgars bortgang i april 1920 kom på et sjokk på hennes mann, virker det som om han allerede året før ante at han gikk en ensom tid i møte. Elgar-autoriteten Jerrold Northrop Moore trekker en slående parallell mellom komposisjonen og opphavsmannen:
“Orkesteret bebor for det meste de ytre områder, mens soloinstrumentet vandrer alene gjennom et ellers tomt landskap. I de årene han hadde igjen å leve etter hustruens død vandret Elgar nettopp på denne måten gjennom sine barndoms- trakter, men han fant aldri tilbake til musikken som kom til ham i de lykkelige årene.”
Cellokonserten er fylt av et dypt vemod. Vi hører stemmen til en aldrende mann som følte at musikkens kraft var i ferd med å svinne i ham.

Jeg har Kjærligheten, Gud og Fedrelandet i tankene, uttalte Antonín Dvořák (1841−1904), som er mest kjent for å farge det glødende tonespråket sitt tsjekkisk når han kunne. Dvořák
påbegynte sin åttende symfoni 6. september 1889, og satte dobbelstrek allerede den 8. november. Dette er en tvers igjennom livsglad og margfull symfoni der selve naturen blomstrer opp i farger og widescreen, og der de folkelige elementene fra komponistens elskede Böhmen inngår som et ytterst sjarmfullt komplement. Tonearten G-dur var uvanlig. Ingen seriøs komponist siden Mozart hadde skrevet en symfoni i denne tonearten, som ble regnet for folkelig og usofistikert. Dvořáks evne til å skrive melodier er så stor, at han kan tillate seg å bruke mengden av temaer som et bærende prinsipp. Ingen grunn til å tygge drøv på et enkelt motiv eller to i denne symfonien. Celloene spiller en stor rolle, og de viktigste temaene presenteres som regel av dem.

Billetter

19. Januar: https://pay.ebillett.no/velg_antall.php?p_id=217&arrnr=49176

20. Januar: https://pay.ebillett.no/velg_antall.php?p_id=217&arrnr=49481

Om Konserten

Dirigent: Stian Svendsen

Solist: Eli Kristin Hansveen

Medvirkende: Ålesund Operakor

Ålesund Symfoniorkester inviterer til filmfest med høy nostalgifaktor og mange musikalske overraskelser!

Filmmusikken er vår tids klassiske musikk, og vi feirer det nye året med noe av det beste Hollywood har å by på med en helaftens konsert.

Helt fra lydfilmens barndom på 1920- og 1930-tallet har musikken vært et avgjørende element i å frembringe ulike stemninger og i å forsterke den visuelle opplevelsen av filmen som vises på lerretet. Filmmusikk vekker assosiasjoner til store opplevelser i mørke kinosaler, men står utmerket godt på egne ben og inntar ofte en kraft av symfoniske proporsjoner. Dirigent Stian Svendsen tar med seg sopran Eli Kristin Hansveen på denne filmfesten og sammen med Ålesund Operakor garanterer vi en fest uten sidestykke!

Arill Riise er konferansier og vil guide oss gjennom denne helaftenen med filmmusikk. Velkommen skal dere være

Tid: 24. og 25. november 2018 kl. 18:30
Sted: Parken Kulturhus, Ålesund

Billetter

Lørdag 24. november: https://pay.ebillett.no/velg_antall.php?p_id=217&arrnr=49285

Søndag 25. november: https://pay.ebillett.no/velg_antall.php?p_id=217&arrnr=49286

Jul i Havanna – Hovedøen Social Club slynger julen inn!

ÅSO teamer opp med Hovedøen Social Club for en julekonsert litt utenom det vanlige!

Med denne konserten tilbyr vi den beste medisin for å bevare sinnets munterhet når mørketiden er på vei. Kurér vinter-depresjonen med en dose vaskeekte eskapisme!

Hovedøens feiring av jula er kjemisk fri for dype og religiøse tanker, men til gjengjeld breddfull av sanger du ikke ante at du trengte å høre. På denne konserten får du servert et musikalsk overflødighetshorn av cubanske rytmer, sprudlende arrangementer og Sergios sangtolkninger med sin meget innvandrede aksent: ”For julegråten vil han gjerne ha..!” Her får man lystige og heftige salsa-versjoner av klassikerne På låven sitter nissen, Julenissen kommer i kveld, Sledetur og Bjelleklang samt de litt nyere julehits All i want for X-mas is you og Santa baby.
Sverre Indris Joner skrev i 2003/2004 en rekke arrangementer av klassiske perler av Bach, Mozart, Beethoven, Strauss og Tchaikovsky i salsa-drakt, for en innspilling med det prestisjetunge tyske orkesteret Munchner Rundfunk Orchestra. Ett av stykkene ble sågar brukt som hovedtema i filmen ”En ganske snill mann” av Hans Petter Moland. I oktober 2009 gjorde HSC to konserter med Kringkastingsorkesteret i Store Studio på Marienlyst med de samme arrangementene, samt 8 nye arrangementer av HSCs eget repertoar i orkesterversjon.

Tid: 28. oktober 2018 kl. 18:30
Sted: Parken Kulturhus, Ålesund

Program:

Kjell Flem er født i Ålesund og studerte først ved Oslo og Bergen Musikkonservatorier til Kantoreksamen. Han debuterte på orgel i 1968 og mottok da Statens kunstnerstipendium for videre studier ved Sibelius Akademiet i Helsinki, Finland. Der studerte han orgel hos Enzio Forsblom og komposisjon hos Einar Englund og Einojuhani
Rautavaara. Senere var han stipendiat ved St. Olaf College, Minnesota og Northern Illinois University i U.S.A., hvor han avla henholdsvis Bachelor of Music Degree og Master of Music Degree i teori og komposisjon. Da han bodde i U.S.A. var han solist i Rachmaninovs Klaverkonsert nr. 2 med St. Olaf Symphony Orchestra. Han har gitt flere orgelkonserter som har vært kringkastet i Norge, Finland og U.S.A.
I 1986/87 var han i Japan og forsket i Japans samtidsmusikk på et stipendium fra Japan Foundation. Mens han oppholdt seg i Japan studerte han også komposisjon hos en av de fremste komponistene i
Japan, Akira Miyoshi, som da var president for det kjente musikk-akademiet, Toho Gakuen School of Music i Tokyo. Akira Miyoshi arrangerte en konsert hvor Haiku Sounds og Metal Structures ble
framført på skolen våren 1987. Kjell Flem har vært visepresident i Landsforeningen Ny musikk og formann for avdelingen i Bergen. Han har også vært musikkanmelder i Sunnmøre Arbeideravis, Bergens Arbeiderblad og Bergens Tidene. Videre har han vært konferansier og skrevet programkommentarer for Bergen
Filharmoniske Orkester. Ved siden av sitt kompositoriske virke har han undervist på St. Olaf College, Minnesota i orgel, musikkteoretiske fag ved Northern Illinois University, Illinois, U.S.A.
Han har vært lektor på musikklinjen ved U. Pihls skole i Bergen. Han underviste på ved Musikk, dans og drama linjen ved Fagerlia videregående skole i Ålesund til 2009 og har vært
musikkanmelder i Sunnmørsposten og Bygdebladet.
I 2005 ble han tildelt Ålesund bys kunstnerpris.
Orkesterverket Ultima Thule per orchestra ble påbegynt i Finland i 1969 og fullført senere i U.S.A. Det er komponistens første verk for orkester og tittelen, Ultima Thule, er den latinske betegnelsen for de arktiske strøk. Verket utvikler seg gjennom en rekke bilder fra disse strøkene med sine store geografiske og klimatiske kontraster, samtidig som komponisten eksperimenterer med forskjellige orkestrale klangkombinasjoner. Verket, som er tilegnet Einar Englund, ble urframført av Bergen Filharmoniske orkester i NRK i 1986. Senere har verket blitt fremført flere ganger av Bergen Filharmoniske Ork., Oslo Filharmoniske Ork. og Sibelius Akademiets Orkester. I 1993 ble det gjort plateopptak av verket med Bergen Filharmoniske Orkester og lansert på platemerket Aurora i oktober 1995.

Bertil Palmar Johansen (1954), født i Brattvåg på Sunnmøre, studerte fiolin ved Trøndelag Musikkonservatorium og komposisjon hos Per Hjort Albertsen, Holger Prytz og Olav Anton Thommessen. Han har komponert for et bredt spekter av instrumentale og vokale besetninger, hvorav flere er bestillinger fra norske og internasjonale ensembler og solister.

SeaTime er en historie om de natur- og klimaendringer kloden vår nå gjennomgår – fortalt med musikk og film. Verket er laget av Bertil Palmar Johansen (musikk) og Johan-Magnus Elvemo (film). Kunstnerne har ønsket å skape et spennende og engasjerende verk med et dagsaktuelt tema, der et nytt og ekspressivt filmuttrykk flettes sammen med levende musikk. Tematikken for verket – artsmangfold og klimaendringer – er en emosjonell og kunstnerisk respons på et tema som angår oss alle. Hva skjer med livet i havet dersom havtemperaturen stiger? Hva skjer dersom Grønnlandsisen smelter? Hva er konsekvensene av klimaendringene for artsmangfoldet på kloden? Vil en høyere global temperatur føre til at klodens ørkenområder vil vokse? Hva skal vi mennesker gjøre i denne situasjonen? SeaTime forsøker å vise storheten i den naturen som omgir oss, og som vi alle er en del av.

I 2015 iverksatte Ålesund Symfoniorkester et større aktualiseringsprosjekt for komponisten Marius Moaritz Ulfrstad (1890-1968), i anledning 125-årsjubileet for komponistens fødsel. Prosjektet ble opprettet for å løfte frem den musikalske og biografiske arven, og ivareta og aktualisere den bortimot tapte historien til en viktig kunstner og ambassadør for Ålesund og Møre og Romsdal. «Klangen av Sunnmøre» er Ålesund Symfoniorkesters nye konsertserie, åpnet i 2016. Konserten føyer seg inn blant orkestrets abonnementskonserter og har sin hovedkonsert hvert år i oktober. Konsertserien er hovedsakelig viet til fremførelser av Ulfrstads orkesterverker, men konsertserien er også en arena hvor vi kontekstualiserer Ulfrstad og hans musikk opp mot andre relevante norske og utenlandske komponister. Ofte ser vi Ulfrstads verk programmert i kombinasjon med andre komponister fra Sunnmøre/Møre og Romsdal.

Tid: 16. september 2018 kl. 18:30
Sted: Parken Kulturhus, Ålesund

Program:

Debussys mystiske klangverden

Debussy står i en særstilling i vår internasjonale musikkhistorie. Han var en av svært få komponister som egenhendig orienterte seg ut av Wagners tonalitetskrise på slutten av 1800-tallet og som grunnla den ”franske klangskolen”. Debussys bidrag til både sin samtid og til musikkhistorien skapte i seg selv en musikalsk retning av paradigmatiske proporsjoner som fikk en enorm innvirkning på hvordan vi bektraktet den vestlige kunstmusikken inn i det 20. århundret.
Kveldens konsert er den andre av i alt to konserter i årets sesong som markerer at det er 100 år siden Claude Debussy gikk bort.

Med ”Forspillet til en Fauns ettermiddag” begynner den moderne musikkens historie i følge Pierre Boulez. Med høyde for at dette kan hevdes å være et ganske fransk-sentrisk utgangspunkt for å tegne opp det 20.århundres musikkhistorie har han i det minste et godt poeng: Da Debussys relativt korte orkesterstykke ble fullført i 1895, var det den første gangen et orkester opptrer kollektivt i en gigantisk improviserende struktur. Musikken er flytende,
funksjonsharmonikken er i ferd med å oppheves og rytmikken bare er ment å gjengi på en praktisk realiserbar måte for et orkester, tilsynelatende fritt flytende fabulerende teksturer. Alt sammen er altså bare som en fiksert improvisasjon.
Debussy hevdet allerede på slutten av 1880-tallet at ”musikk er verken dur eller moll”, en konfesjon han skulle forholde seg trofast til i hele sin produksjon og som skulle først skulle resultere i en fleksibel bruk av skalatyper og etter hvert til det vi kjenner som Debussys bidrag til opphevelsen av funskjonsharmonikken,
nemlig statiske harmoniske flater og parallellførte, sidestilte akkorder.

Hans innvirkning på ettertidens komponister har vært formidabel, ikke minst i Frankrike hvor hans klanglige orienterte musikk har dannet nesten hele vårt bilde av deres musikk. Vi skal her ikke glemme at det finnes et ”annet” musikalsk Frankrike, med neoklassisk orienterte komponister og symfonikere som hele tiden har stått for både det mer folkelige, som komponistgruppen ”Les Six” medlemmer, og en falang som hele tiden har hatt symfonisk og dermed tysk musikk som sitt ideal.
Karakteristisk for den impresjonistiske Debussy er åpningen av ”Prélude” hvor fløyten tre ganger gjentar (og siste gangen utvider) den samme fløyte-arabesken etter den innledende C#” (som for øvrig rent fysisk sett er en vanskelig tone å spille på fløyten), først uakkompagnert, deretter over en D-dur akkord og til slutt over en
E-dur akkord. En nærmest visuell modell, man ser på mange måter det samme musikalske ”objektet” fra tre forskjellige vinkler. En ny type form er skapt.
I ”Prélude à l’après-midi d’un faune” finner vi også for første gang eksempler på Debussys egenartede instrumentasjon: generøs bruk av harper, forsiktig og dempet bruk av messinginstrumenter (her bare 4 horn) og ”rene” treblåsefarger som sjelden blir brukt til å doble andre instrumenter. Debussy var nemlig ikke særlig glad i det han ganske perfid kalte for ”Richard Wagner og Richard Straussʼ ”orkestercocktails”(!!) Når han først blander orkesterets grupper er det for å oppnå helt spesielle farger som for eksempel i slutten av ”Prélude” hvor hornene dobler førsteviolinenes dype avsluttende melodiske reminisens.

Sibelius’ femte symfoni er sammen med andresymfonien kanskje hans mest populære. Tonediktet Luonnotar (naturens datter), med tekst fra Finlands nasjonalepos Kalevala, tar for seg ulike myter om verdens skapelse.
Wagners rørende Wesendonck-lieder ble komponert til fem lidenskapelige dikt skrevet av Mathilde Wesendonck, Wagners elskerinne. Sangene ble i sin tid udødeliggjort av en annen norsk sopran, Kirsten Flagstad.

British/Italian Victoria Nava’s brilliant spinto soprano is well rooted in the Italian singing tradition, with the stamina for Wagner and a flair for English as well as French opera.

She made her professional opera debut in 2003 as Mimi in Cesena, Italy and the following two years she was a part of the prestigious Vilar Young Artist Programme at the Royal Opera House, Covent Garden.   Here she made her debut as Sacerdotessa Aida. There she also covered/sang  Marguerite Faust,  Freia Rheingold,  Liù Turandot, Desdemona Otello (Verdi),  Female Chorus in Britten’s The Rape of Lucretia, Antonia Les contes d´Hoffmann, Ellen Peter Grimes, Yvette La Rondine, First lady Die Zauberflöte and Katerina in Martinůs’ The Greek Passion.

Victoria Nava later performed Elisabetta Don Carlo for the Royal Opera House, Covent Garden as well as at Den Norske Opera and the Freiburg Opera. Her opera performances also include Santuzza Cavalleria Rusticana for Trondheim Symfoniorkester Drama, and Den Jyske Opera, Denmark. Tosca for TSO Drama and Oscarsborg Operaen, Norway where she in 2010 also performed Aida. Autumn/winter 2010 she went on tour across Denmark and Germany with Den Jyske Opera as Manon Lecaut and in 2011 could be seen and heard as Antonia Les Contes d´Hoffmann at Bergen Nasjonale Opera, a coproduction with Bergen Philharmonic Orchestra and singing Mimi in Puccini’s La Boheme at the Ljusterö Opera Festival outside Stockholm. Victoria was on tour again with Den Jyske Opera as Tosca in the spring of 2013. A role she did again as recently as June 2014 for Vestfoldfestspillene.

Victoria Nava has performed Verdi Requiem with many prestigious Orchestras across Europe (including a fully staged production at Staatstheater Kassel, Germany), Strauss Vier letzte lieder with the City of Birmingham Symphony and Kristiansand Symphony Orchestras and Beethoven’s 9th symphony with Bergen Philharmonic Orchestra and Kristiansand Symphony Orchestra. She also thoroughly thrives during concerts of mixed opera repertoire with a particular love for Verdi and Puccini.

She has been engaged by most of the leading orchestras in Scandinavia, the State Academy Symphony Orchestra of Russia, the Russian Philharmonia of Moscow and several orchestras around Europe.

Victoria Nava studied at the «Conservatorio G. Rossini» in Pesaro, Italy and graduated with a degree in singing from the Royal Opera Academy, Denmark. She grew up in Trondheim and is now based on Askøy outside Bergen, Norway, after several years abroad.

Victoria recently sang the role of Margherita in Boito’s Mefistofele, June ’15 in Trondheim. This was a co-production between TSO Musikkteater and Krakow Opera.

Tid: 17. mai 2018 kl. 18:30
Sted: Parken Kulturhus, Ålesund

Nasjonal Festkonsert – 150 år med Griegs a-moll!
Program:

Ingrid Andsnes har etablert seg som en av Norges mest ettertraktede pianister. Med sitt energiske spill og formidlingsevne er hun en musiker som skaper nær kontakt med sitt publikum. I 2015 ga hun ut sin første solo-CD, med Beethovens monumentale «Diabellivariasjoner» for plateselskapet Simax, sammen med en nyskrevet Diabellicadenza av Lars Petter Hagen. Utgivelsen høstet strålende kritikker i norsk og utenlandsk presse, blant annet i New York Times. Hun debuterte samme høst i Carnegie Hall med samme program til stående ovasjoner.

Ingrid har samarbeidet med mange av de fremste musikerne i Norge, som Solveig Kringlebotn, Håvard Gimse, Arve Tellefsen og Det Norske Solistkor. Hun har deltatt som solist og kammermusiker på Norges største festivaler, blant annet Festspillene i Bergen, Oslo Kammermusikkfestival, Ultimafestivalen, Nordland Musikkfestuke,  Hardanger musikkfest og Olavsfestdagene i Trondheim.

Tid: 15. april 2018 kl. 16:00
Sted: Parken Kulturhus, Ålesund

Program:

Peter Tsjaikovskij: Fiolinkonsert – Nytt livsmot
Sommeren 1877 inngikk Peter Tsjaikovskij ekteskap med den unge Antonina Miliukova – i et forsøk på å undertrykke sin homofile legning og å skaffe seg en fasade utad. Det hele endte i en følelsesmessig katastrofe tre måneder senere, og nødvendiggjorde en aksjon fra familie og venner for å begrense skandalen.

En dekkhistorie gikk ut på at de to skulle til Berlin sammen, men Antonina ble sendt til Odessa og deretter hentet til sommerstedet Kamenka i Ukraina, hvor Tsjaikovskijs søster Sasha kunne holde et øye med henne. Broren Anatol ba, i dirigenten Eduard Napravniks navn, Tsjaikovskij komme til St. Petersburg i et fiktivt ærend. Der anbefalte en lege total miljøforandring.

Brødrene la ut på en reise vestover som ikke var planlagt med hensyn til mål og varighet. Denne «landflyktigheten» gjorde godt. De bodde først i Clarens ved Genfer-sjøen i Sveits, og etter et vinteropphold i Italia, hvor Tsjaikovskij tok opp igjen og fullførte operaen Eugen Onegin og den fjerde symfonien, gikk turen tilbake til Clarens.

Der fikk han besøk av fiolinisten Iosef Kotek, som han kjente fra Moskva-konservatoriet og som han nok var tiltrukket av. Den unge musikeren studerte med Joseph Joachim i Berlin, og hørte til i kretsen rundt Nadezhda von Meck, en velhavende og musikkelskende russisk enke som året før hadde tatt kontakt med Tsjaikovskij for å få ham som fortrolig brevvenn i «et abstrakt forhold».
Da Tsjaikovskij fortalte henne hva som hadde skjedd med hans ekteskap, sendte hun ham nok penger til at han kunne gjøre opp all gjeld. Hun lovte ham samtidig en månedlig sum som ga ham økonomisk trygghet og frihet til å ofre seg helt for komposisjon.

Tsjaikovskij var fordypet i arbeidet med sin klaversonate da Kotek dukket opp med en bunke nylig utgitte komposisjoner, blant dem franskmannen Édouard Lalos Symphonie espagnol for fiolin og orkester. Han hadde tidligere lovet Kotek å skrive noe for ham, og Lalos verk inspirerte ham. I og med at han hadde den ideelle konsulent med hensyn til fiolintekniske detaljer for hånden, var ikke valget vanskelig. Klaversonaten ble lagt vekk og fiolinkonserten påbegynt.

«Jeg har vært i utmerket humør fra den dagen jeg tok fatt, og i en slik sinnsstemning er ikke komposisjon et arbeid – det er en fest», skrev han til fru von Meck. Og Tsjaikovskijs arbeidskapasitet var virkelig forbløffende. Første sats forelå ferdig etter fem dager, og finalen ble gjort unna på tre.

Da han begynte å tvile på den opprinnelige midtsatsens kvaliteter, skrev han en ny – den nostalgiske canzonetta (liten sang) på én dag! Den forkastede satsen – en méditation – fant senere sin plass i Souvenir d’un lieu cher (Minne fra et kjært sted) for fiolin og klaver.

Kotek mistet av en eller annen grunn interessen for verket, og konserten ble tilegnet den ungarske fiolinisten Leopold Auer, som da var professor ved konservatoriet i St. Petersburg og konsertmester i byens symfoniorkester. Auer anså imidlertid enkelte passasjer som uspillelige, og konserten ble ikke presentert før i 1881, da Hans Richter ledet katastrofalt dårlig forberedte filharmonikere i Wien.

Konserten ble pepet ut (den beryktede kritikeren Eduard Hanslick mente at den «stinket»). Den tapre russiske solisten, Edvard Griegs gode venn Adolf Brodsky, som ved denne anledningen hadde sin debut i musikkmetropolen, ble imidlertid varmt hyllet for sin innsats. Tsjaikovskij strøk Auers navn på tittelbladet og erstattet det med Brodskys. Det hører med til historien at Auer forandret mening (som Anton Rubinstein om Tsjaikovskijs første klaver- konsert), og ble en av verkets ivrigste forkjempere.

Tsjaikovskij holdt seg til den klassiske konsertformen «på en måte som selv Mozart ville ha kunnet gi sitt bifall» (Edward Garden), men han tok seg allikevel (som Mozart i sine fiolinkonserter) flere friheter. Blant annet har den mest omfangsrike kadensen, som tradisjonelt befinner seg like før avslutningen av første sats, fått tildelt rollen som dens midtakse, noe som understreker det virtuose elements sentrale plass i komposisjonen.

Men hovedinntrykket er at Tsjaikovskijs viktigste anliggende var å framheve soloinstrumentets lyriske egenskaper. I den lett melankolske annen og den vitale, folkemusikkinspirerte finalen høres hans russiske stemme.

Symfoni i h-moll (D 759) , med tilnavnet «Den ufullendte», er Franz Schuberts 7. symfoni, skrevet i 1822/23 og uroppført 17. desember 1865.

Verket var glemt inntil Johann von Herbeck i 1865 fant partituret hos Schuberts venn Anselm Hüttenbrenner. På dette tidspunktet var Schuberts store C-dur-symfoni (D 944) fra ca 1826 allerede blitt publisert som nummer 7, derfor har det vært atskillig forvirring omkring nummereringene av disse to symfoniene. Neue Schubert-Ausgabe (1978) av Deutsch-Verzeichnis oppførte Den ufullendte som nr. 7 og Symfoni i C-dur (D 944) som nr 8.

Symfoni nr 7 har bare to fullstendige satser, én hurtig og én langsom. I tillegg finnes tjue orkestrerte takter av en tredje sats, en scherzo. På Schuberts tid var det vanlig at en symfoni besto av fire satser, derfor ble denne symfonien gitt tilnavnet «Den ufullendte.» Schubert skrev senere en symfoni til – i fire satser, så det er fremdeles en gåte hvorfor den åttende bare har disse to fullstendige satser og bare tjue fullt orkestrerte takter av en tredje sats. En mulighet er at Schubert fant at alle intensjonene hans var fullført i to satser, og følgelig ignorerte den formale grunnstrukturen som rådde grunnen på hans tid, men dette er en sterkt omstridt antakelse. En annen mulighet går ut på at han avbrøt fordi han syntes den lignet for mye på tredje sats av Beethovens 2. symfoni.

Den ufullendte regnes for å være den første fullblods romantiske symfonien – romantisk ved sin bruk av drømmende, mystiske temaer ikledd fargerik klangdrakt. Symfonien ble skrevet to år før Beethoven skrev sin 9. symfoni.

Tid: 18. mars 2018 kl. 18:30
Sted: Ålesund Kirke

Program:

Debussys mystiske klangverden

Ludwig van Beethoven (1770-1827) revolusjonerte de fleste sjangre han beskjeftiget seg med, og også solokonserten fikk gjennomgå når han sprengte alle rammer og fylte konsertene med sitt dramatiske og i sin tid ‘nye’ tonespråk.

Beethovens Fiolinkonsert (1806) hadde en trang fødsel og var glemt i nærmere et halvt århundre, men etter at Joseph Joachim gjenopplivet den på 1840-tallet har den vært en av de mest populære og oftest fremførte og innspilte solokonsertene overhodet.

Førstesatsen er lang, dramatisk og typisk Beethoven. Andresats, på sin side, viser komponisten på sitt varmeste og mest lyriske, mens den livlige, trivelige og folkelige tredjesatsen byr på noen skikkelige virtuose utfordringer for solisten.

Enigmavariasjonene
Høsten 1898 kom den 41 år gamle komponisten Edward Elgar hjem etter en lang, uinspirerende dag med undervisning. Etter middag og en sigar satte han seg ved pianoet og begynte å improvisere. Kona Alice falt for et av temaene han brukte, og komponisten moret seg med å spille temaet ut fra personligheten til ulike familiemedlemmer og venner. De ferdige satsene fikk disse personenes initialer som titler.

Enigmavariasjonene ble urfremført i London i 1899 og bidro sterkt til at Elgar etablerte seg som en komponist på høyt internasjonalt nivå. Tittelen henspiller på en musikalsk gåte komponisten refererte til ved flere anledninger: om et annet, hemmelig tema som alle variasjonene forholder seg til. Elgar avslørte aldri hvilket tema det var.

Ai-Ling Chiu

Ai-Ling Chiu er kunstnerisk leder ved Ålesund Kammermusikkfestival. Hun kommer opprinnelig fra Taiwan, og har utdannelse fra National Taiwan Academy of Arts, hvor hun også fikk førsteprisen i universitets fiolinkonsertkonkurranse. Senere fortsatte hun utdannelsen sin ved University of Kansas, hvor hun fullførte mastergrad i utøvende fiolin. Fra 2006 til 2008 tok hun solistdiplomstudiet ved Universitet i Göteborg, og var da solist i Göteborg Symfoniker. Hun har gjennom årene vert solist ved en rekke ulike symfoniorkestre rundt om i verden. I dag er hun førstefiolinist i Ålesund Strykekvartett, samt alternerende konsertmester i Ålesund Symfoniorkester.

Ideen om å lage en kammermusikkfestival fikk hun da hun vurderte hvordan Ålesund kunne utvikles kulturelt. Hun oppdaget etterhvert at byen manglet et skikkelig arrangement innen klassisk musikk. Etter at hun søkte og vant Sparebanken Møres Gnist-stipend i 2009, hvor Ålesund kammermusikkfestival ble nevnt som en av fremtidsplanene, satte hun sammen med sin mann, Samuel Skrede, i gang med arbeidet med en første festival i 2010.