Tid: 16. september 2018 kl. 18:30
Sted: Parken Kulturhus, Ålesund

Program:

Debussys mystiske klangverden

Debussy står i en særstilling i vår internasjonale musikkhistorie. Han var en av svært få komponister som egenhendig orienterte seg ut av Wagners tonalitetskrise på slutten av 1800-tallet og som grunnla den ”franske klangskolen”. Debussys bidrag til både sin samtid og til musikkhistorien skapte i seg selv en musikalsk retning av paradigmatiske proporsjoner som fikk en enorm innvirkning på hvordan vi bektraktet den vestlige kunstmusikken inn i det 20. århundret.
Kveldens konsert er den andre av i alt to konserter i årets sesong som markerer at det er 100 år siden Claude Debussy gikk bort.

Med ”Forspillet til en Fauns ettermiddag” begynner den moderne musikkens historie i følge Pierre Boulez. Med høyde for at dette kan hevdes å være et ganske fransk-sentrisk utgangspunkt for å tegne opp det 20.århundres musikkhistorie har han i det minste et godt poeng: Da Debussys relativt korte orkesterstykke ble fullført i 1895, var det den første gangen et orkester opptrer kollektivt i en gigantisk improviserende struktur. Musikken er flytende,
funksjonsharmonikken er i ferd med å oppheves og rytmikken bare er ment å gjengi på en praktisk realiserbar måte for et orkester, tilsynelatende fritt flytende fabulerende teksturer. Alt sammen er altså bare som en fiksert improvisasjon.
Debussy hevdet allerede på slutten av 1880-tallet at ”musikk er verken dur eller moll”, en konfesjon han skulle forholde seg trofast til i hele sin produksjon og som skulle først skulle resultere i en fleksibel bruk av skalatyper og etter hvert til det vi kjenner som Debussys bidrag til opphevelsen av funskjonsharmonikken,
nemlig statiske harmoniske flater og parallellførte, sidestilte akkorder.

Hans innvirkning på ettertidens komponister har vært formidabel, ikke minst i Frankrike hvor hans klanglige orienterte musikk har dannet nesten hele vårt bilde av deres musikk. Vi skal her ikke glemme at det finnes et ”annet” musikalsk Frankrike, med neoklassisk orienterte komponister og symfonikere som hele tiden har stått for både det mer folkelige, som komponistgruppen ”Les Six” medlemmer, og en falang som hele tiden har hatt symfonisk og dermed tysk musikk som sitt ideal.
Karakteristisk for den impresjonistiske Debussy er åpningen av ”Prélude” hvor fløyten tre ganger gjentar (og siste gangen utvider) den samme fløyte-arabesken etter den innledende C#” (som for øvrig rent fysisk sett er en vanskelig tone å spille på fløyten), først uakkompagnert, deretter over en D-dur akkord og til slutt over en
E-dur akkord. En nærmest visuell modell, man ser på mange måter det samme musikalske ”objektet” fra tre forskjellige vinkler. En ny type form er skapt.
I ”Prélude à l’après-midi d’un faune” finner vi også for første gang eksempler på Debussys egenartede instrumentasjon: generøs bruk av harper, forsiktig og dempet bruk av messinginstrumenter (her bare 4 horn) og ”rene” treblåsefarger som sjelden blir brukt til å doble andre instrumenter. Debussy var nemlig ikke særlig glad i det han ganske perfid kalte for ”Richard Wagner og Richard Straussʼ ”orkestercocktails”(!!) Når han først blander orkesterets grupper er det for å oppnå helt spesielle farger som for eksempel i slutten av ”Prélude” hvor hornene dobler førsteviolinenes dype avsluttende melodiske reminisens.

Sibelius’ femte symfoni er sammen med andresymfonien kanskje hans mest populære. Tonediktet Luonnotar (naturens datter), med tekst fra Finlands nasjonalepos Kalevala, tar for seg ulike myter om verdens skapelse.
Wagners rørende Wesendonck-lieder ble komponert til fem lidenskapelige dikt skrevet av Mathilde Wesendonck, Wagners elskerinne. Sangene ble i sin tid udødeliggjort av en annen norsk sopran, Kirsten Flagstad.

British/Italian Victoria Nava’s brilliant spinto soprano is well rooted in the Italian singing tradition, with the stamina for Wagner and a flair for English as well as French opera.

She made her professional opera debut in 2003 as Mimi in Cesena, Italy and the following two years she was a part of the prestigious Vilar Young Artist Programme at the Royal Opera House, Covent Garden.   Here she made her debut as Sacerdotessa Aida. There she also covered/sang  Marguerite Faust,  Freia Rheingold,  Liù Turandot, Desdemona Otello (Verdi),  Female Chorus in Britten’s The Rape of Lucretia, Antonia Les contes d´Hoffmann, Ellen Peter Grimes, Yvette La Rondine, First lady Die Zauberflöte and Katerina in Martinůs’ The Greek Passion.

Victoria Nava later performed Elisabetta Don Carlo for the Royal Opera House, Covent Garden as well as at Den Norske Opera and the Freiburg Opera. Her opera performances also include Santuzza Cavalleria Rusticana for Trondheim Symfoniorkester Drama, and Den Jyske Opera, Denmark. Tosca for TSO Drama and Oscarsborg Operaen, Norway where she in 2010 also performed Aida. Autumn/winter 2010 she went on tour across Denmark and Germany with Den Jyske Opera as Manon Lecaut and in 2011 could be seen and heard as Antonia Les Contes d´Hoffmann at Bergen Nasjonale Opera, a coproduction with Bergen Philharmonic Orchestra and singing Mimi in Puccini’s La Boheme at the Ljusterö Opera Festival outside Stockholm. Victoria was on tour again with Den Jyske Opera as Tosca in the spring of 2013. A role she did again as recently as June 2014 for Vestfoldfestspillene.

Victoria Nava has performed Verdi Requiem with many prestigious Orchestras across Europe (including a fully staged production at Staatstheater Kassel, Germany), Strauss Vier letzte lieder with the City of Birmingham Symphony and Kristiansand Symphony Orchestras and Beethoven’s 9th symphony with Bergen Philharmonic Orchestra and Kristiansand Symphony Orchestra. She also thoroughly thrives during concerts of mixed opera repertoire with a particular love for Verdi and Puccini.

She has been engaged by most of the leading orchestras in Scandinavia, the State Academy Symphony Orchestra of Russia, the Russian Philharmonia of Moscow and several orchestras around Europe.

Victoria Nava studied at the «Conservatorio G. Rossini» in Pesaro, Italy and graduated with a degree in singing from the Royal Opera Academy, Denmark. She grew up in Trondheim and is now based on Askøy outside Bergen, Norway, after several years abroad.

Victoria recently sang the role of Margherita in Boito’s Mefistofele, June ’15 in Trondheim. This was a co-production between TSO Musikkteater and Krakow Opera.