Tid: 18. mars 2018 kl. 18:30
Sted: Ålesund Kirke

Dirigent:	Lars-Thomas Holm
Solist:	Ai-Ling Chiu, fiolin
Medvirkende:	Nikolas Fehr, orgel

Program:

Ludwig van Beethoven:	Konsert for fiolin og orkester i D
Claude Debussy:	La cathédrale engloutie
Edward Elgar:	Enigmavariasjoner

Debussys mystiske klangverden

Debussy står i en særstilling i vår internasjonale musikkhistorie. Det var i brytningstiden mellom to århundre at Claude Debussy (1862-1918) hadde sitt kunstneriske virke. Han var en av svært få komponister som egenhendig orienterte seg ut av Wagners tonalitetskrise og som gjennom sine kunstneriske bidrag var en av fronfigurene for det som senere ble stående som den impresjonistiske bevegelsen innen vestlig kunstmusikk. Mange hevder at Debussy egenhendig grunnla den ”franske klangskolen”. Debussys bidrag til både sin samtid og til musikkhistorien, skapte i seg selv en musikalsk retning av paradigmatiske proporsjoner. En retning som fikk enorm innvirkning på hvordan vi videre bektraktet den vestlige kunstmusikken i det 20. århundret.
Kveldens konsert er den første av i alt to konserter i årets sesong som markerer at det er 100 år siden Claude Debussy gikk bort.

Allerede som barn var Claude Debussy tiltrukket av havet. Foreldrene hadde gjerne sett at han ble sjømann, faren hadde selv vært knyttet til marinen. Synet av havet fascinerte ham til de grader at det kunne hindre hans kreativitet. I et brev til dirigenten André Messager den 12. september 1903 skrev han: «Du vet kanskje ikke at jeg var eslet til å leve sjømannens bekymringsløse liv … Jeg har alltid nært en blødende kjærlighet til henne (havet) … jeg har utallige minner, og disse er etter min mening mer verd enn selve virkeligheten. Selv om denne kan være sjarmerende nok, har den en tendens til å tynge fantasien for mye.»

En av de mest populære solokonsertene overhodet.

Ludwig van Beethoven (1770-1827) revolusjonerte de fleste sjangre han beskjeftiget seg med, og også solokonserten fikk gjennomgå når han sprengte alle rammer og fylte konsertene med sitt dramatiske og i sin tid ‘nye’ tonespråk.

Beethovens Fiolinkonsert (1806) hadde en trang fødsel og var glemt i nærmere et halvt århundre, men etter at Joseph Joachim gjenopplivet den på 1840-tallet har den vært en av de mest populære og oftest fremførte og innspilte solokonsertene overhodet.

Førstesatsen er lang, dramatisk og typisk Beethoven. Andresats, på sin side, viser komponisten på sitt varmeste og mest lyriske, mens den livlige, trivelige og folkelige tredjesatsen byr på noen skikkelige virtuose utfordringer for solisten.

Enigmavariasjonene
Høsten 1898 kom den 41 år gamle komponisten Edward Elgar hjem etter en lang, uinspirerende dag med undervisning. Etter middag og en sigar satte han seg ved pianoet og begynte å improvisere. Kona Alice falt for et av temaene han brukte, og komponisten moret seg med å spille temaet ut fra personligheten til ulike familiemedlemmer og venner. De ferdige satsene fikk disse personenes initialer som titler.

Enigmavariasjonene ble urfremført i London i 1899 og bidro sterkt til at Elgar etablerte seg som en komponist på høyt internasjonalt nivå. Tittelen henspiller på en musikalsk gåte komponisten refererte til ved flere anledninger: om et annet, hemmelig tema som alle variasjonene forholder seg til. Elgar avslørte aldri hvilket tema det var.

Ai-Ling Chiu

Ai-Ling Chiu er kunstnerisk leder ved Ålesund Kammermusikkfestival. Hun kommer opprinnelig fra Taiwan, og har utdannelse fra National Taiwan Academy of Arts, hvor hun også fikk førsteprisen i universitets fiolinkonsertkonkurranse. Senere fortsatte hun utdannelsen sin ved University of Kansas, hvor hun fullførte mastergrad i utøvende fiolin. Fra 2006 til 2008 tok hun solistdiplomstudiet ved Universitet i Göteborg, og var da solist i Göteborg Symfoniker. Hun har gjennom årene vert solist ved en rekke ulike symfoniorkestre rundt om i verden. I dag er hun førstefiolinist i Ålesund Strykekvartett, samt alternerende konsertmester i Ålesund Symfoniorkester.

Ideen om å lage en kammermusikkfestival fikk hun da hun vurderte hvordan Ålesund kunne utvikles kulturelt. Hun oppdaget etterhvert at byen manglet et skikkelig arrangement innen klassisk musikk. Etter at hun søkte og vant Sparebanken Møres Gnist-stipend i 2009, hvor Ålesund kammermusikkfestival ble nevnt som en av fremtidsplanene, satte hun sammen med sin mann, Samuel Skrede, i gang med arbeidet med en første festival i 2010.