Tid: 18. mars 2018 kl. 18:30
Sted: Ålesund Kirke

Program:

Debussys mystiske klangverden

Ludwig van Beethoven (1770-1827) revolusjonerte de fleste sjangre han beskjeftiget seg med, og også solokonserten fikk gjennomgå når han sprengte alle rammer og fylte konsertene med sitt dramatiske og i sin tid ‘nye’ tonespråk.

Beethovens Fiolinkonsert (1806) hadde en trang fødsel og var glemt i nærmere et halvt århundre, men etter at Joseph Joachim gjenopplivet den på 1840-tallet har den vært en av de mest populære og oftest fremførte og innspilte solokonsertene overhodet.

Førstesatsen er lang, dramatisk og typisk Beethoven. Andresats, på sin side, viser komponisten på sitt varmeste og mest lyriske, mens den livlige, trivelige og folkelige tredjesatsen byr på noen skikkelige virtuose utfordringer for solisten.

Enigmavariasjonene
Høsten 1898 kom den 41 år gamle komponisten Edward Elgar hjem etter en lang, uinspirerende dag med undervisning. Etter middag og en sigar satte han seg ved pianoet og begynte å improvisere. Kona Alice falt for et av temaene han brukte, og komponisten moret seg med å spille temaet ut fra personligheten til ulike familiemedlemmer og venner. De ferdige satsene fikk disse personenes initialer som titler.

Enigmavariasjonene ble urfremført i London i 1899 og bidro sterkt til at Elgar etablerte seg som en komponist på høyt internasjonalt nivå. Tittelen henspiller på en musikalsk gåte komponisten refererte til ved flere anledninger: om et annet, hemmelig tema som alle variasjonene forholder seg til. Elgar avslørte aldri hvilket tema det var.

Ai-Ling Chiu

Ai-Ling Chiu er kunstnerisk leder ved Ålesund Kammermusikkfestival. Hun kommer opprinnelig fra Taiwan, og har utdannelse fra National Taiwan Academy of Arts, hvor hun også fikk førsteprisen i universitets fiolinkonsertkonkurranse. Senere fortsatte hun utdannelsen sin ved University of Kansas, hvor hun fullførte mastergrad i utøvende fiolin. Fra 2006 til 2008 tok hun solistdiplomstudiet ved Universitet i Göteborg, og var da solist i Göteborg Symfoniker. Hun har gjennom årene vert solist ved en rekke ulike symfoniorkestre rundt om i verden. I dag er hun førstefiolinist i Ålesund Strykekvartett, samt alternerende konsertmester i Ålesund Symfoniorkester.

Ideen om å lage en kammermusikkfestival fikk hun da hun vurderte hvordan Ålesund kunne utvikles kulturelt. Hun oppdaget etterhvert at byen manglet et skikkelig arrangement innen klassisk musikk. Etter at hun søkte og vant Sparebanken Møres Gnist-stipend i 2009, hvor Ålesund kammermusikkfestival ble nevnt som en av fremtidsplanene, satte hun sammen med sin mann, Samuel Skrede, i gang med arbeidet med en første festival i 2010.

Tid: 2.-3. desember 2017
Sted: Parken kulturhus

Program :

Tid: 29. oktober 2017 kl. 18:30
Sted: Parken kulturhus

Tid: 17. september 2017 kl. 18:30
Sted: Parken kulturhus

Program :

– PAUSE –

3 forskjellige historier- 3 forskjellige politiske baktepper – 3 forskjellige måter å kommentere samfunnsituasjon på!

Velkommen til musikk og regime!

I begynnelsen av 1936 hadde den sovjetiske partiavisen Pravda utpekt Dmitrij Sjostakovitsj som en dekadent toneskaper, som var på vei inn i en helt feilaktig musikkstil. Han ble like – frem kalt folkefiende – og ettersom Pravda var Josef Stalins forlengede arm, var angrepet svært alvorlig. Sjostakovitsj var da ikke stort mer enn 30 år gammel men allerede det heteste og største navn på den sovjetiske komponisthimmelen, noe som sannelig ikke var noen garanti for at han skulle skånes. Han hadde hatt stor fremgang med sin første symfoni, men den andre og tredje var blitt altfor radikale, og operaen Lady Macbeth, som hadde gått seiersgang og var tatt inn av flere operahus, hadde Stalin gjennom selvsyn funnet så pervers at den bokstavelig talt over natten forsvant fra samtlige programmer. For sikkerhets skyld trakk derfor Sjostakovitsj sin fjerde symfoni tilbake umiddelbart etter generalprøven, i full forvissning om at den ikke ville vinne forståelse. Han hadde for en stor del skrevet den i depresjon over tidens tilstander, og musikken var blitt personlig tragisk og mørk. Den rommet alt annet enn den folkelige optimismen som de sosialrealistiske kulturbyråkratene hadde forordnet. Samtidig følte Sjostakovitsj et sterkt krav om å presentere et nytt verk, ettersom taushet lett kunne bli misforstått. Han begynte derfor på sin femte symfoni den 18. april 1937. Selv fant han mange likheter mellom
symfoni nr. 4 og 5, og mye av hans protest i den første har runnet over i den andre, men han uttrykte seg på en helt annen måte.

Med femte symfoni ble han igjen allment verdsatt, kanskje fordi han hadde lagt ved merkelappen «en sovjetkunstners svar på en rettferdig kritikk». Hvorvidt dette var tvingende nødvendig eller komponistens ærlige mening, er vanskelig å avgjøre i etterhånd. Faktum er i alle fall at Sjostakovitsj nå hadde skrevet en symfoni i den store russiske tradisjonen: mektig, gripende, grandios. Uroppførelsen ble ivaretatt av Leningrad-Filharmonikerne og Jevgenij Mravinskij og fant sted den 21. oktober 1937, på 20-årsdagen for den russiske revolusjon.

Musikken ble hyllet med lange ovasjoner. Sjostakovitsj hadde skrevet en symfoni i tradisjonell form, men den over 15 minutter lange, langsomme førstesatsen bryter mønsteret. Det er en grandios innledning med bred dramatikk, men det er også en kompromissløs musikk som er kjemisk fri for utadrettet folkelighet. Andre sats rommer raffinert periodisering, og den tredje er patetisk ladet. Det krevde stort sivilt mot å skrive slik abstrakt og subjektiv musikk, og egentlig var det merkelig at den ble så fremgangsrik. Formodentlig var det finalen som lurte makthaverne – de hørte seiersrik støveltramp. Men de følsomme blant premierepublikumet gråt, for de hørte maktens kreatur klampe inn i en nagende tomhet; inn i en tragedie det ikke fantes vei utenom.
«Ventingen på henrettelsen er et av de temaene som plager meg hele livet», skrev Sjostakovitsj i sine memoarer, og ordene passer godt inn også her. Dem femte symfonien gjenopprettet Sjostakovitsj’ rykte og ble hans mest spilte både i øst og vest, men man må vel ha undret seg over hvor den fjerde tok veien. (Den ble ikke uroppført før på nyåret 1961!) For komponisten var den femte symfonien startpunktet til en fornyet kamp.

Harald Kvasnes, gitar, har sin mastergrad i klassisk gitar fra Griegakademiet i Bergen med Stein Erik Olsen som lærer. Han har også studert i Barcelona ved Escola Luthier d ́arts Musicals hos gitaristen Ricardo Gallén. Harald spiller jevnlig konserter både som solist og kammermusiker og jobber i dag som frilansmusiker med base i Oslo. Gitarduoen som han spiller i, Fredheim/Kvasnes duo har turnert i inn- og utland, og vunnet flere internasjonale priser. Blant annet 1.pris i ”VI International Guitar Concours” i Olsztyn Polen 2009 og 2. pris i ” Concorso E. Mercatali” i Italia. De vant også gitarkonkurransen under ”Festival Internazionale della Chitarra, Siracu- sa/Sicilia – Italia” i september 2009.

Lars-Thomas Holm (f. 1981) er sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Ålesund Symfoniorkester. I tillegg er han assistent- dirigent i Bergen Filharmoniske Orkester for 2015-2017. Holm har dirigert Norrköping Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester, Sønderjyllands Symfoniorkester, KORK, Berliner Sinfonietta, Trondheim Sinfonietta, Baltic Youth Philharmonic Orchestra, Ungdomssymfonikerne, Det Norske Blåseensemble, Norsk Ungdomssymfoniorkester og alle Forsvarets musikkorps.

Sted: Parken Kulturhus

Tid:
Fre 25 Nov. kl. 18.30
Lør 26 Nov. kl. 18.30
Søn 27 Nov. kl. 18.30

Klassisk Bjørn Eidsvåg med Ålesund symfoniorkester

Sted: Parken kulturhus
Tid: 23. oktober 2016 kl. 18:30

Program:

I 2015 initierte Ålesund Symfoniorkester, i anledning  125-årsjubileet for Marius Moaritz Ulfrstads (1890-1968) fødsel,  Ulfrstadprosjektet. Prosjektet er i all hovedsak er et kuratorprosjekt for Ulfrstads liv og virke som komponist, samt et flaggskip for orkesterets mål og utvikling i de kommende år.
Med dette prosjektet vil orkesteret bl.a. ta sikte på å fremføre et verk av Marius Moaritz Ulfrstad i året, og deretter være med å bidra til å ivareta arven og historien rundt en av Sunnmøres og Norges viktigste komponister fra mellomkrigstiden. Ulfrstads verker vil bli oppført i den nye etablerte konsertserien i orkesterets sesongprogram, under tittelen «Klangen av Sunnmøre».

Ulfrstad var i stor grad preget av det som har blitt stående som ”norsk impresjonisme”, en stil som var fremtredende blant norske komponister i 1920-årene. Senere tids musikkforskning hevder at denne gruppen med komponister, med blant annet Ottorino Respighi i spissen , har  omtalt denne gruppen som ”jugend-komponister”. Dette var komponister som blandet den tyske musikkarven, med franske og italienske elementer. Ulfrstad har selv pekt på sin forbindelse til den franske impresjonismen, men også sitt nære forhold til norsk folkemusikk og Sunnmøres natur. Dette har satt sitt preg på hans stil, som i stor grad er klangorientert og stort sett løst fra funksjonsharmoniske virkemidler.

Kjell Flem: Konsert for cello og orkester

”I utforming av cellokonserten har jeg tatt hensyn til at celloen lett kan drukne i orkesterklangen. Derfor har jeg utformet orkestersatsen lekent og transparent i samspillet med celloen i allegro-delene. Orkesteret blir imidlertid tilgodesett med to store orkesteravdelinger samt en storslått finale.

Konserten har en lang innledning hvor celloen spiller alene. Når orkesteret kommer inn er uttrykket rolig og innadvendt, men øker i styrke og tempo frem mot en hurtig allegro-del.

Den første orkesteravdelingen blir avløst av en rolig og innadvendt episode hvor celloen har både en akkompagnerende og en solistisk rolle før en stor kadens blir bindeledd til en ny hurtig del. Så følger en ny orkesterdel som går over i en storslått finale.”

Verket er tilegnet Torun Stavseng.

Den norske cellisten Torun Stavseng har en bred musikalsk tilnærming og er aktiv som solist, kammermusiker og orkesterleder. Hun hadde sin oppvekst i Ålesund og i Ålesund symfoniorkester før hun begynte på sin profesjonelle karriere.

I 2010 ble hun tildelt Kungliga Musikaliska Akademiens Belöningssjetong for sin debut i Brittens cello-symfoni med Kungliga Filharmonikerna Stockholm. Samme år ble hun utnevnt som Ung Svensk Solist og tiltrådte som solocellist i Helsingborg Symfoniorkester, hvor hun jobbet i to år. Som solist har hun opptrådt med Oslo Filharmoniske Orkester, Helsingborg Symfoniorkester, Oslo Camerata og Ålesund Kammersolister. Torun har gitt konserter ved festivaler som Risør Kammermusikkfest, Open Chamber Music Prussia Cove, Festspillene i Elverum og Hardanger, Huddersfield Contemporary Music Festival og Ohai Chamber Music Festival.

Siden 2008 har Torun samarbeidet med den svenske pianisten Anna Christensson, og sammen har de holdt konserter i Skandinavia og Europa. I tillegg til å gjøre det klassiske repertoaret for cello og piano, jobber de for å utvide det, og neste år skal de urfremføre tre nye verk av nordiske komponister.

I 2012 formet Torun sammen med cellistene/komponistene Gregor Riddell og Colin Alexander ”Tre Voci”; en trio som utforsker ulike musikalske stilarter, alt fra transkripsjoner av vokalmusikk fra renessansen til nyskrevne verker. I januar 2014 utga de sin cd-debut i forbindelse med Kings Place London´s Out Hear-serie og holdt en påfølgende turné i England. Trioen har samarbeidet med bla. sopran og danser Silje Aker Johnsen, fiolinist Mira Benjamin, trompetist Eivind Lønning og jazzpianist Kit Downes. Alle medlemmene er også aktive improvisasjonsmusikere og Torun utvikler også en stadig større interesse for elektronikk og bruk av stemmen som instrument.

Et langt vennskap og samarbeid med fiolinist Liv Hilde Klokk har resultert i mange duokonserter i Europa, samt en årlig kammermusikk-event i deres vakre hjemby Ålesund. Sammen med bratsjist Ida Bryhn har de tre septemberfødte kvinnene formet Trio Virgo som i 2013-14  var ute på norgesturné med konsertforestillingen “Lodd:Mozart”: Mozart´s Divertimento for strykektrio ledsaget av et utvalg av hans brev.

Torun er også for tiden medlem av Cikada Ensemble.

Torun mottok sin Bachelorgrad i musikk fra Barratt Dues Musikkinstitute, Mastergrad fra Hochschule für Musik Stuttgart og Solistdiplom fra Edsberg/Kungliga Musikhögskolan Stockholm. Hennes lærere har vært Bjørg Lewis, Jean-Guihen Queyras, Frans Helmerson og Torleif Thedeén.

Torun spiller på en Matteo Goffriller-cello som generøst lånes ut av Dextra Musica Sparebankstiftelsen.

Lars-Thomas Holm (f. 1981) er vår nye sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Ålesund Symfoniorekster, og i tillegg er han assistentdirigent i Bergen Filharmoniske Orkester for 2015-2017.

Holm har dirigert Norrköping Symfoniorkester,
Trondheim Symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester, Sønderjyllands Symfoniorkester, Kringkastningsorkestret, Berliner Sinfonietta, Trondheim Sinfonietta, Baltic Youth Philharmonic Orchestra, Ungdomssymfonikerne, Det Norske Blåseensemble, Norsk Ungdomssymfoniorkester og alle Forsvarets musikkorps.

Holm har også jobbet med solister som: Bryn Terfel, Håkon Austbø, komponisten sir Peter Maxwell Davies, Terje Tønnessen, Lise Davidsen, Charlie Siem, Ann Helen Moen, Tine Thing Helseth, Arve Tellefsen, Ingrid Andsnes, Isa Katarine Gericke m.fl. Han har tidligere vunnet Norsk dirigentkonkurranse (2010) og deltatt i flere internasjonale mesterklasser med bl.a.: BBC Symphony Orchestra (London),  Michail Jurowski og Jorma Panula. Holm vært assistentdirigent for bl.a. Kristjan Järvi, Eivind Gullberg Jensen, Krysztof Urbanski og Thomas Søndergård, og er for tiden ansatt som doktorgradsstipendiat i oppføringspraksis ved Norges Musikkhøgskole.