Romeo og Julie

Romeo og Julie

Tid: 22. mars 2015 kl. 18:30
Sted: Parken kulturhus

Dirigent: Bjarte Engeset
Solist: Ai-Ling Chiu – fiolin


Program:

Chen Gang og He Zhanhao: “Butterfly Lovers”, solist Ai-Ling Chiu

– pause –

Sergej Prokofjev: “Romeo og Julie”

  • Montaugues and the Capulets
  • Juliet, the little girl
  • Masken
  • Romeo und Julia
  • Dance
  • Tybalts Tod
  • Romeo and Juliet before parting – Aubade
  • Romeo at Juliet’s Grave
  • Julias Tod

Butterfly Lovers (1959, Gang og Zhanhao) Fiolinkonserten Butterfly Lovers er ett av de mest spilte moderne kinesiske verk. Det er en orkestral adapsjon av den gamle kinesiske legenden Butterfly Lovers, som kan betraktes som en «kinesisk Romeo og Julie». Fiolinkonserten ble skrevet for vestlig orkester, mens solofiolinen bruker noen kinesiske teknikker.

Verket er skrevet i tradisjonell pentatonisk («svarte tangent»-) skala, og bruker mange kinesiske melodier, akkordstrukturer og mønstre. Dette gir stykket en særegen «kinesisk» lyd, men det brukes tonale harmonier.

Butterfly Lovers ble skrevet i 1959 av to kinesiske komponister, Chen Gang (f.1935) og han Zhanhao (f. 1933), da de studerte ved Shanghai Conservatory of Music. Musikken ble ikke populær før sent på 1970-tallet, da Kina løsnet sine begrensninger etter kulturrevolusjonen. Verket blir nå fremført over hele verden. Konserten er også ofte utført med kinesiske instrumenter som solostemme, som oftest Erhu, Pipa og Liuqin. I så fall består også orkesteret av kinesiske instrumenter.

Konserten består av én sats, men er delt inn i seksjoner. Hver seksjon forteller en del av Butterfly Lovers-historien. Noen av melodiene kommer fra den kinesiske operaen med samme navn og fra tradisjonelle kinesiske folkeviser. Solofiolinstemmen symboliserer Zhu Yingtai, historiens hovedperson, og cellostemmen symboliserer Liang Shanbo, elskeren hennes.

Konserten begynner med en blomstermelodi av harpe og solofløyte, som setter scenen for historien. Etter at oboen og strykerne har kommet inn i G-dur, spiller solofiolinisten en enkel melodi. Denne melodien kommer fra en kinesisk folkesang av den Gule Flod (Huang He), og forteller historien om Zhu Yingtais barndom. På veien til Hangzhou for å studere, møter Zhu (utkledd som mann) Liang for første gang; cellosoloen blander seg med fiolinstemmen, og bringer et nytt, melodiøst tema som moduler til D-dur. Da celloen går ut, spiller tutti-orkesteret den samme melodien som solofiolinen. En kort fiolinkadens i G-pentatonisk skala uttrykker Zhus glede.

Orkesteret begynner det neste kapitlet i E-dur, og fiolinen kommer inn med en rask og jovial melodi, som representerer Zhu og Liangs tre travle år på skolen. Mange teknikker er brukt på fiolinen, som spiccato, raske høye posisjonsvekslinger, og riccochet. Når Zhus far ber henne å reise hjem, inviterer hun Liang til å besøke hennes familie. Han vet ikke at Zhu egentlig inviterer ham til å gifte seg med henne. Liang lover å besøke Zhu igjen, men han venter med det. Når Liang kommer, innser han at hun er en kvinne, og de blir forelsket. Solofiolinen og celloen spiller så en trist duett som er den mest berømte og kraftige i verket.

Kjærlighetsduetten blir erstattet av sinne da han finner ut at Zhu har blitt forlovet med en annen mann i hans fravær. Flere melodier er brukt i denne delen, orkesteret akkompagnerer de mykere cello- og fiolinstemmene med høye aksentuerte akkorder. Liang blir syk og dør, mens solofiolinen og orkesteret fortsetter å spille sine kontrasterende stemmer. Seksjonen ender med Zhu Yingtais selvmord, representert av en høy tone i solofiolinstemmen. Ifølge legenden åpner Liangs grav seg, og Zhu kaster seg ned i den. I konsertens slutt transformerer de to forelskede seg til sommerfugler, for å være sammen i evigheten.

Romeo og Julie (1935) er en ballett komponert av Sergei Prokofiev, basert på William Shakespeares Romeo and Juliet. Prokofiev gjenbrukte den vakre musikken fra balletten senere i ”Tre Suiter for Orkester”, som ÅSO spiller et utvalg av.

Prokofievs Romeo og Julie ble opprinnelig bestilt av Kirov-balletten, men ble først avvist av dem når Prokofiev forsøkte en lykkelig slutt, og ble senere avvist igjen på grunn av den eksperimentelle musikken. Her kan du lese om den mørke historien bak ballettens produksjonsprosess:

http://www.news.cornell.edu/stories/2011/03/dark-story-behind-romeo-and-juliet-ballet-revealed

Her er en lenke til et opptak fra 1938, hvor Sergei Prokofiev selv dirigerer Suite No. 2 med Moskva Philharmonisk Orkester:

https://www.youtube.com/watch?v=YWVs2UMHbP8

Og her finner du informasjon om Shakespeares originale tragedie: http://no.wikipedia.org/wiki/Romeo_og_Julie

Ai-Ling ChiuAi-Ling Chiu, født i Taipei, Taiwan, er aktiv både som solist og som kammermusiker. Hun har sin utdannelse fra National Taiwan Academy of Arts, der hun fikk førsteplass i konsertkonkurransen, hvor hun spilte Bruch fiolinkonsert med National Academy Symphony Orchestra i Taipei Metropolitan Concert Hall. Senere dro hun til USA for å studere hos Ben Sayevich ved Universitetet i Kansas, og her fullførte hun sin master i utøvende fiolin. Sist har hun gjort en solistdiplomutdannelse ved Högskolan för scen och musik, Göteborg universitet, Sverige, hos Per Enoksson. Hun fullførte sin utdannelse ved å holde sin debutkonsert med Barbers fiolinkonsert med Göteborg Symfoniorkester, nasjonalorkesteret i Sverige i 2008. Fremførelsen fikk strålende kritikker av publikum og en flott omtale i Göteborgs-posten: “… Det skulle inte förvåna om hon går en strålande internationell solistkarriär till mötes.” Magnus Haglund, Göteborgs-Posten.

Chiu har også opptrådt som solist med Ålesund Symfoniorkester og ved Universitetets Symfoniorkester i Bergen. I juni 2014 var hun solist under den norske urfremføringen av fiolinkonserten ”Vox Amoris”, komponert av Peteris Vasks, i anledning Ålesund kammermusikkfestival. Ai-Ling spiller på en fiolin av C. G. Testore, Milano, laget i 1710. Instrumentet er anskaffet med økonomisk støtte fra Stiftelsen Kjell Holm og Sparebanken Møre.

Bjarte EngesetBjarte Engeset er Ålesund Symfoniorkesters faste kunstneriske leder, en rolle som han også hadde tidlig i sin karriere. Han er opprinnelig fra Ørsta. Sin utdanning i direksjon fikk han ved Sibeliusakademiet i Finland, og hans diplomeksamen derfra var en av de beste i akademiets historie. Engeset har blant annet ledet Tromsø Symfoniorkester, Det Norske Blåseensemble, Opera Nord og har vært leder for Nordlysfestivalen. Han har også dirigert og turnert med mange av de største europeiske symfoniorkestrene. I tillegg har han gjort en lang rekke plateinnspillinger. Han har gitt ut mer enn 30 CD-er. Flere av dem er bestselgere, slik som innspillingene av Johan Svendsens symfonier, Geirr Tveitts orkestersuiter «100 Hardingtonar» og pianokonserter med Håvard Gimse som solist. Engeset dirigerer to av Ålesund Symfoniorkesters konserter denne sesongen.