Suiten gjennomgår solsystemets planeter en for en, unntatt Jorden. Det er opprinnelig ikke astrofysikken som interesserer Holst, men astrologien, altså læren om himmellegemenes innflytelse på mennesket. Hovedsakelig skildrer musikken de syv planetene
og ikke, titlene til tross, den romerske antikkens guder.
Rekkefølgen på satsene følger planetenes avstand til Jorden, fra nærmest til fjernest.

Suiten innledes med Mars, med den primale fysiske aggresjonen, en krigsmaskin som hamrer seg frem i femtakt, og hvor satsen kulminerer i et voldsomt klimaks. Videre fortsetter suiten med satsen Venus, som i finstemt og bred kontrast i ess-dur, illuderer
hvordan menneskene er konsumenter av den skjønne kunst (jfr. antikkens Venus-ideal).

Suitens korte 3. sats beskriver Merkur som en flyvende og jagende fleksibilitet, før Holst presenterer Jupiter som planeten som fremmer de menneskelige kvalitetene som glede og forsoning. Midtveis bryter det et sidetema av patriotisk karakter, Holst’s: ”I vow to Thee, My Country”(”Jeg priser deg, mitt land”). Temaet har siden vært forbundet med minnehøytideligheter over falne soldater.

Deretter følger planeten Saturn, musikalsk beskrevet som alvorsfylt og dramatisk, hvor alderdommens resignasjon får sitt musikalske uttrykk med tikkende ur og klokker som varsler døden. Uranus er den ildfulle magikeren som representer menneskenes søken for det okkulte, musikalsk beskrevet gjennom et spissfindig scherzo som former et robust musikalsk klimaks. Suiten avslutter med den metafysiske og opphøyde Neptun: hvor Holst legger til klangen av et damekor som gir musikken kontrast og dybdevirkning. Gradvis gis musikken følelse av vektløshest og uendelighet i det ytre rom.

På kontinentet markerte man ifjor hundre årsmarkeringen for utbrytelsen av første verdenskrig og verket Planetene kan på flere måter sies å være typisk preget fra denne perioden, og bør også forstås i denne sammenheng. Krigsårene påvirket komponistene på hver sin individualistiske måte, i tillegg til samfunnet for øvrig. Rent musikalsk kan vi på mange måter si at man kan observere selve oppbygningen av en krig som måtte komme.

Eksempelvis ble Mars, på samme måte som Stravinskys Våroffferet, skrevet rett før utbruddet av første verdenskrig. Venus, representerer kontrasten, drømmen om fred. Merkur som handler om flukten fra det hele og bud-bringeren mellom vår og de andre verdener.  Jupiter som tar for seg ideen om det mytiske eventyraktige ”England”, fordums glans og heder. Saturn handler om de gamle og døden, og er på sett og vis et rekviem i seg selv. Saturn representerer det som ble Holsts senere modne stil, og Holst selv foretrakk denne satsen fremfor de andre. Uranus tar for seg den diabolske magikeren som mennesker har boende i seg, og som tilslutt er kapabel til å fremstille ødeleggende krefter, som bomben, kaos og anarki. Og Neptun  tar for seg uendligheten, og det evige altet, som ligger bortenfor og utenfor vår forståelse og rekkevidde.

Suiten, fremstår med sine 7 satser som svært europeisk og kontinental i form og innhold, hvor Jupiter er det eneste distinkte erkebritiske uttrykket som viser tilbake på et nostalgiens Britannia.
På mange måter kan vi også si at suiten representerer en astronomisk/astrologisk hage, hvor tilhøreren kan flykte fra vår egen opplevde virkelighet. I lys av at verket ble komponert under første verdenkrig, er det kanskje ikke helt utenkelig om det for Holst også var på samme måte.

Planetene ble først fremført på en privat konsert i 1918 med Sir Adrian Boult som dirigent. Verket viser at Holst i høyeste grad var på linje med sine samtidige. Der er tydelig ideer lånt fra Schönberg, Stravinsky og Debussy.

Holst skrev aldri et lignende verk igjen.

Kjell Flem er født i Ålesund i 1943. Han studerte først ved Oslo og Bergen Musikkonservatorier til kantoreksamen. Flem debuterte på orgel i 1968 og mottok da Statens kunstnerstipend for videre studier ved Sibelius-akademiet i Helsinki, hvor han studerte orgel hos Enzio Forsblom og komposisjon hos Einar Englund og Einojuhani Rautavaara. Senere var han stipendiat ved St. Olaf College, Minnesota, og Northern Illinois University i USA, hvor han avla BA og MA i teori og komposisjon. Han har gitt flere orgelkonserter som har vært kringkastet i Norge, Finland og USA. Om verket Solar Wind for strykere, sier komponisten selv om verket:

Solar Wind eller solvinden er navnet på partikkelstrømmen fra solen.  Under mitt opphold i Japan i 1986/87 leste jeg en interessant artikkel om denne energistrømmen. Kort tid etter opplevde jeg soloppgangen på Fujiyama, det høyeste fjellet i Japan, hvor solen farger skyene røde nedenfra, før den stiger over skydekket, samt en drøm – senere – hvor jeg fløt vektløs i rommet mot solen omgitt av solvinden ligger til grunn for dette stykket. Derfor har jeg etterstrebet et stykke uten aksenter og gravitasjon.

Verket er tilegnet min gode venn, komponisten Akira Miyoshi.