Dirigent Per Kristian Skalstad er en etterspurt ballett- og operadirigent. I 2016 og 2017 gjester han bl.a. Den Norske Opera og Ballett, Oslo- filharmonien, Wiener KammerOrchester, KORK, Kristiansand symfoniorkester, Det Norske Blåseensemble, Stavanger Symfoniorkester, Det Norske Kammerorkester, Kristiansund Sinfonietta, Murmansk filharmoni og Marinemusik- ken, samt flere festivaler og mindre produksjoner.
I 2016 og 2017 gjester han bl.a. Den Norske Opera og Ballett, Oslo- filharmonien, Wiener Kammer Orchester, KORK, Kristiansand symfoniorkester, Det Norske Blåseensemble, Stavanger Symfoniorkester, Det Norske Kammerorkester, Kristiansund Sinfonietta, Murmansk filharmoni og Marinemusik- ken, samt flere festivaler og mindre produksjoner.
Skalstad fikk sitt gjennombrudd som ballettdirigent ved åpnin- gen av den nye operaen i Bjørvika i 2008, men har siden 2004 dirigert en rekke produksjoner for Nasjonalballetten.
Per Kristian Skalstad har vært aktiv i Risør kammermusikkfest som dirigent og fiolinist siden starten i 1991, og høsten 2010 dirigerte han Risør festival strings på turne til Brussels, London og New Yorks Carnegie Hall.
Skalstad har ledet en rekke operaproduksjoner i Nord- Norge, i regi av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Som fiolinist har han hatt en rolle i Oslo Strykekvartett fra 1991 til 2007. Han var 2. konsertmester i operaorkesteret fra 1993 til 2005, og har vært medlem av Det Norske Kammerorkester siden 1988. Han avla diplomeksamen i fiolinspill i 1995 og i orkesterledelse i 2002; begge ved Norges Musikkhøyskole.
Ålesund Ballettskole ble etablert i 1981, og er med sine 450 elever og tre ballettpedagoger en av de største i landet. Skolen har spesialinnredet ballettstudio der pedagogene underviser i flere danseformer, klassisk ballett, jazzballett, moderne, stepp og hip hop.
Ålesund Ballettskole har som et av sine formål å fremme dans- og kulturinteresse i byen og distriktet. Ålesund Ballettskole fikk Leverandørlaugets kulturpris for ungdom i forbindelse med barne- og ungdoms-gruppers innsats under jubileumsfeiringa for Ålesund 1998. Ballettskolen vant også Ålesund bys Ung- domskulturpris for 1999.
Siden våren 2009 er Ballettskolen en del av Ålesund kulturskole.
Tid: 29. oktober 2017 kl. 18:30
Sted: Parken kulturhus
Klangen av Sunnmøre – en del av Komponistforeningens 100-årsjubileum 2017
Dirigent:
Lars-Thomas Holm
Solist:
Sigstein Folgerø, klaver
Program :
Ludvig Irgens-Jensen
Canto d’omaggio – urfremføring av førsteversjon
Marius Moaritz Ulfrstad
Klaverkonsert
– PAUSE –
Eirik Sletteberg
Urfremføring av nyskrevet verk
Ludvig Irgens-Jensen
Passacaglia
I 2017 feirer Norsk Komponistforening 100 år. Det er en viktig milepæl i norsk musikkhistorie. Komponistforeningens mål for jubileet er å feire det uhørte, ta vare på historien, hylle den frie tanken, og å gi publikum nye og viktige møter med kunstmusikken. Derfor deltar Ålesund Symfoniorkester i jubileet med årets «Klangen av Sunnmøre» – konsert, som et bidrag til manifestasjonen av den musikken som er skapt her i Norge de siste hundre år. Årets program for «Klangen av Sunnmøre» er, med sin deltakelse i Komponistforeningens jubileum, derfor et to-delt program. Første avdeling er viet til «det sunnmørske», med urfremførelse av et bestillingsverk, samt en fremførelse av en restaurert og gjenoppdaget klaverkonsert. Andre avdeling er derimot viet mer til det nasjonale, med en urfremførelse og en fremførelse av et av de mest spilte verk fra det norske orkesterrepertoaret i det 20. århundre.
Eirik Sletteberg fikk sin bachelorgrad i komposisjon fra Norges Musikkhøgskole i 2013, der han studerte med Bjørn Kruse og Ivar Frounberg. I sin virksomhet har han skrevet variert musikk, inspirert av minimalister som Steve Reich og John Adams, og utforsket møtet med elektroakustisk musikk og improvisasjon, i samspill mellom musiker og teknologi. Han også skrevet akustisk kammermusikk for forskjellige ensembler, fra pianoverk, strykekvartett til verk for små orkester. Denne konserten blir første gang et av hans orkesterverk blir fremført på Sunnmøre!
Gjenoppdaget Klaverkonsert!
Svenska Dagbladet 8. Februar 1938
Februarikonserten – av Radiotjänst symfoniorkester hade ägnats våra närmaste grannar i öster och väster, representerade av Jean Sibelius och Marius Moaritz Ulfrststad. […] Som andra nummer presenterades Norrmannen Ulfrstads pianokonsert nr 1. Förut huvudsakligen bekant som en finkänslig lyriker visade han sig här dessutom i besittning av en utpräglat dramatisk gestaltningsförmåga. Konsertens bägge yttersatser upprullas under en ungdomligt laddad kraftutveckling, än i lidelsefull tvekamp – där ibland klaveret, ibland orkestern har övertaget – än i en sammanbitet energisk hetsjakt, med små lyriska analter eller ilskna folkdnasrytmer som omväxling. En längre andhämtningspaus bereder den långsamma, stilla mellansatsen, vars «religioso» dock inte bör tagas alltför bokstavligt. Solopartiet kräver en högt kvalificerad pianist, och tonsättarens landsmannina Laila Aavatsmark fyllde måttet. Och fyllde det glansfullt! En bekantskap av angenämste slag. Herbert von Karajan dirigerade.
H.M—g.
Ålesundskomponisten Marius Moaritz Ulfrstads (1890-1968) Klaverkonsert står frem i ettertiden som et av hans aller beste verk, en kvalitet som også den anerkjente tyske dirigenten Herbert von Karajan lot seg imponere av. Det resulterte i at verket ble fremført en rekke ganger på 1930-tallet, både i Norge, Tyskland og Sverige, med den norske pianisten Laila Aavatsmark som solist og med bl.a. Karajan som dirigent. Vi i Ålesund Symfoniorkester håper at vår fremførelse av dette unike verket er med og bidrar til å løfte frem en glemt og skjult perle til vår norske klaverkonserttradisjon.
Ludvig Irgens-Jensen vart fødd i Kristiania (Oslo) 13. April 1894 og døde 11.april 1969 på ein tur til Italia. Mange norske komponistar
har vore sterkt knytt til folkemusikken og har søkt ein nasjonal musikalsk identitet. Irgens-Jensen derimot kan beskrivast som europear, med fokus på form og på dei musikalske elementa sin eigenverdi. Han tok inn sterke impulsar frå tysk og fransk kultur, m.a. ved lengre opphald i Berlin og Paris. Han studerte klaver, men søkte seg aldri til komposisjonsutdanning ved eit konservatorium. Likevel vart han rekna som ein av dei mest kunnige blant sine komponistkollegaer. Han kan skildrast som humanisten og filosofen med eit sterkt heilskapssyn på kunst. Problemstillingar kring mennesket sin eksistens går som ein raud tråd gjennom livsverket hans. Han skreiv også lyrikk, og var ein dyktig teiknar og akvarellmålar. Venene hans fortel om eit stillferdig og klokt menneske med sterk empati. Han var oppteken av naturen og friluftsliv, og klatra ofte i Noregs høgste fjelltoppar i Jotunheimen.
I mykje av musikken hans finnast eit karakteristisk elegisk melankoli. Han var ein kjenslevar lyrikar, men samstundes skeptikar og
rasjonalist: ”Det finnes ikke snarveier i kunsten”, uttrykte han. På eit spørsmål om kven han såg opp til av tidlegare komponistar svara
han ”Jeg har mine helter Bach og Palestrina, Chopin og Brahms, alle som har laget det betydelige.” På spørsmål om sin estetiske ståstad
svara han ofte at han delte Carl Nielsen (1865-1931) sine synspunkt om ”formens strenghet og de musikalske elementers egenverdi”.
Han søkte ein allmenn og klassisk kunst, ikkje sprunge ut av ei ”individualistisk åndsform”, men ut frå ein mentalitet som hos Johann Sebastian Bach (1685-1750) ”hvor ydmyghet og trangen til å tjene var dype realiteter”. Som ung vart han sett på som ein av
modernistane, saman med t.d. Fartein Valen (1887-1952), Pauline Hall (1890-1969) og Harald Sæverud (1897-1992). Seinare vart han
av enkelte rekna som konservativ klassikar.
Irgens-Jensen: Canto d’omaggio (1950)
Oslo feiret sitt 900-års byjubileum i 1950, og i konkurransen om musikk til åpningen av Rådhuset ble Irgens-Jensens vinner med Canto d’omaggio foran Eivind Grovens Hjalarljod og Karl Andersens Allegro festivo e canto solenne norvegese. Omtrent samtidig arbeidet Irgens-Jensen ed å arrangere musikk for klokkespillet i Rådhuset.
Irgens-Jensens vinnerverk er variasjoner over en sang som han i 1920-årene hadde komponert over Nils Collett Vogts dikt ”Vår egen by”, som iblant også er kalt ”Til Oslo”. Irgens-Jensen syntes det var naturlig at utformingen av verket fikk et visst fortellende preg siden det dreide seg om et 900-årsjubileum. Han sier selv om dette, som svar på en forespørsel: ”Først kom kongebudet: her skal byen ligge. Så utviklingen fra idyllen i den vesle fjordbyen gjennom nødsår og tvang – til frihet og de stemninger den utløste”.
I partituret som Irgens-Jensen hadde sendt inn til konkurransen var 18 partitursider sammenlimt. Trolig for at hans bidrag skulle passe til konkurransestatuttene om varighet. Senere valgte Irgens-Jensen å renskrive partituret og utelot derfor de 18 sammenlimte sidene. Førsteversjonen av dette verket, med komponistens opprinnelige form-idè og alle hans florale variasjoner over tema, har derfor aldri blitt fremført. I den opprinnelige versjonen benytter komponisten både ambolt og to fiolinsolister og med de sammenlimte sidene finner vi følgende deler angitt i partituret: Fanfare og 1. variasjon: ”Det var en gang”. 2.-6. variasjon: ”Vår i Viken, Skippertak, Tomtegubber, Døler på marken. Kulturdebatt. Tidehverv. 7.-8. variasjon: Fanfare. 9. variasjon: ”Det er som isen smelter”. 10.-1. variasjon: ”Her er vårt hjem”.
Canto d’omaggio ble også benyttet ved Festforestillingen i Nationaltheatret i anledning åpning av vinterolympiaden i Oslo i 1952.
Passacaglia (1928)
Verket sin internasjonale suksess gjorde det i ein periode til eit slags ideal i norsk musikk. Det var først tenkt som eit stort kyrkje-musikalsk verk for kor, sopran og orgel. Til Schubert-jubileet i 1928 arrangerte Columbia plateselskap ei komposisjonstevling, og
Passacaglia fekk andre pris i den nordiske delen av tevlinga. Førsteframføringa var i Oslo 19. Januar 1929, ved ein konsert der tre komponistar, Pauline Hall, Ludvig Irgens-Jensen og Arne Eggen (1881-1955) leigde Oslo Filharmoniske orkester. Dirigent var Odd
Grüner-Hegge (1899-1973). Verket fekk straks svært god mottaking, og vart spela fleire gongar til i Oslo det året. I løpet av nokre få år vart det framført i Bergen, Stockholm, Kiel, Helsinki, Berlin (1930 og 1933, Berliner Philharmoniker), San Fransisco, Philadelphia, New York (1932, kringkasta av CBS), Chicago, Venezia o.s.b. Internasjonale kritikarar opplevde det som ein ”heilag song” med etisk, djup og nobel karakter. Dei skreiv om verket si meisterlege form, samstundes som dei tykte det var emosjonelt sterkt og gripande. Både Arturo Toscanini (1867-1957) og Igor Stravinskij (1882-1971) skal ha uttalt seg begeistra om det. Utanom Grüner-Hegge var dirigenten Issay Dobroven (1891-1953) ein viktig forkjempar for verket. Både før og etter den seinaste utgjevinga av partituret i 1952 var Grüner-Hegge i dialog med Irgens-Jensen om mindre endringar, særleg i orkestreringa. Grüner-Hegge var ein nær ven og ein sentral rådgivar for Irgens-Jensen i revisjonen av mange verk. Irgens-Jensen plasserer seg midt i ein europeisk tradisjon frå barokken og J. S. Bach med bruken av passacagliaforma: Utgangspunktet er eit molltema i bassregisteret i tredelt takt, slik tradisjonen seier. Måten forma er brukt på minner mykje om siste satsen i Johannes Brahms (1833-1897): Symphonie 4, men har også meir samtidige parallellar hos t.d. Carl Nielsen, Alban Berg (1885-1935), Anton Webern (1883-1945), og Arnold Schönberg (1874-1951). Irgens-Jensen karakteriserer sjølv introduksjonen som ”kantete”, ”kaotisk” og ”improviserende”. Den inneheld eit omfattande materiale: Eit signalmotiv i lave fagottar, eit resiterande parti i celli, hornfanfarer, ein koral o.s.b. Introduksjonen stig i to bylgjer fram mot koralen. Materialet blir så dramatisk vendt og vridd på vidare til det endar som i eit stille spørsmålsteikn. No vert passacagliatemaet mildt presentert unisont i celli og bassklarinett. Dette 16 taktar lange basstemaet vert så spela 16 gongar, først lenge i e-moll, men seinare i ulike andre toneartar som d-moll, a-moll, h-moll, fiss-moll og A-dur.
Overgangane er ofte mjuka opp, skjult og sløra av andre melodifraser som startar før og etter kvar passacagliadel slik at det vert overlappingar og forskyvingar. I variasjon 10 vert eit pastoralt, nesten folkeviseprega mottema presentert av oboen. Etter dei 12 første variasjonane kastar Irgens-Jensen seg ut i ein kompleks trippelfuge, der mellom anna resitativtemaet frå introduksjonen og det pastorale temaet er fletta inn. Fugen leier vidare inn i fire nye variasjonar med passacagliatemaet. (Variasjon 13-16). Ein overgangsdel fører oss fram til den store koralen som kronar verket. Den strenge polyfonien løyser seg opp og linene samlar seg i eit klimaks på ein G-durakkord. Etter ein lang paukevirvel fylgjer ein paradisisk og eterisk ettertankedel, med solofiolin, fløyter og sordinert trompet. Her vert først passacagliatemaet gjenteke, og så koralen i ein pianissimoversjon. Det heile sluttar dominantisk på ein stille H-dur klang.
Pianisten Sigstein Folgerø (f. 1980) kommer opprinnelig fra Støren og er ansatt som førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole. Bare 13 år gammel mottok han Adressesavisen kulturstipend og som 15-åring ble han tatt opp som klaverstudent hos prof. Jørgen Larsen ved Musikkonservatoriet i Trondheim. Folgerø debuterte deretter i sin første solo-konsert som 19-åring og videre studier førte han til Jiri Hlinka ved Barrat-Dues Musikkinstitutt og senere til solistdiplomstudiet hos professor Volker Banfield ved Hochschule für Musikk ved Theater i Hamburg. Her ble han også ansatt som klaverlærer. I 2007 ble Folgerø tildelt den ærverdige Kjell Bækkelund – prisen og i 2008 avsluttet han sine studier som solist med Hamburger Symphoniker i Bartoks 2. klaverkonsert. Folgerø har også vært solist med bl.a.: Bergen Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester og det Norske Kammerorkester. Ved siden av sin utstrakte solistvirksomhet har Folgerø, utviklet en særskilt interesse for kammermusikk i mindre ensembler og transkripsjons-litteratur for solo klaver. Som orkestermusiker og ensembleleder har han som en av få i Norden utviklet egne bearbeidelser og transkripsjoner av symfoniske verk for kammerensembler.
Tid: 17. september 2017 kl. 18:30
Sted: Parken kulturhus
Dirigent:
Lars Thomas Holm
solist
Harald Kvasnes
Program :
Harald Sæverud
The Ballad of Revolt
Joaquín Rodrigo
Concierto di Aranjuez
I.
Allegro con spirito
II.
Adagio
III.
Allegro gentile
– PAUSE –
Dmitrij Sjostakovitsj
Symfoni nr. 5 i d-moll op.47
I.
Moderato-Allegro non troppo
II.
Allegretto
III.
Largo
IV.
Allegro non troppo
3 forskjellige historier- 3 forskjellige politiske baktepper – 3 forskjellige måter å kommentere samfunnsituasjon på!
Velkommen til musikk og regime!
I begynnelsen av 1936 hadde den sovjetiske partiavisen Pravda utpekt Dmitrij Sjostakovitsj som en dekadent toneskaper, som var på vei inn i en helt feilaktig musikkstil. Han ble like – frem kalt folkefiende – og ettersom Pravda var Josef Stalins forlengede arm, var angrepet svært alvorlig. Sjostakovitsj var da ikke stort mer enn 30 år gammel men allerede det heteste og største navn på den sovjetiske komponisthimmelen, noe som sannelig ikke var noen garanti for at han skulle skånes. Han hadde hatt stor fremgang med sin første symfoni, men den andre og tredje var blitt altfor radikale, og operaen Lady Macbeth, som hadde gått seiersgang og var tatt inn av flere operahus, hadde Stalin gjennom selvsyn funnet så pervers at den bokstavelig talt over natten forsvant fra samtlige programmer. For sikkerhets skyld trakk derfor Sjostakovitsj sin fjerde symfoni tilbake umiddelbart etter generalprøven, i full forvissning om at den ikke ville vinne forståelse. Han hadde for en stor del skrevet den i depresjon over tidens tilstander, og musikken var blitt personlig tragisk og mørk. Den rommet alt annet enn den folkelige optimismen som de sosialrealistiske kulturbyråkratene hadde forordnet. Samtidig følte Sjostakovitsj et sterkt krav om å presentere et nytt verk, ettersom taushet lett kunne bli misforstått. Han begynte derfor på sin femte symfoni den 18. april 1937. Selv fant han mange likheter mellom
symfoni nr. 4 og 5, og mye av hans protest i den første har runnet over i den andre, men han uttrykte seg på en helt annen måte.
Med femte symfoni ble han igjen allment verdsatt, kanskje fordi han hadde lagt ved merkelappen «en sovjetkunstners svar på en rettferdig kritikk». Hvorvidt dette var tvingende nødvendig eller komponistens ærlige mening, er vanskelig å avgjøre i etterhånd. Faktum er i alle fall at Sjostakovitsj nå hadde skrevet en symfoni i den store russiske tradisjonen: mektig, gripende, grandios. Uroppførelsen ble ivaretatt av Leningrad-Filharmonikerne og Jevgenij Mravinskij og fant sted den 21. oktober 1937, på 20-årsdagen for den russiske revolusjon.
Musikken ble hyllet med lange ovasjoner. Sjostakovitsj hadde skrevet en symfoni i tradisjonell form, men den over 15 minutter lange, langsomme førstesatsen bryter mønsteret. Det er en grandios innledning med bred dramatikk, men det er også en kompromissløs musikk som er kjemisk fri for utadrettet folkelighet. Andre sats rommer raffinert periodisering, og den tredje er patetisk ladet. Det krevde stort sivilt mot å skrive slik abstrakt og subjektiv musikk, og egentlig var det merkelig at den ble så fremgangsrik. Formodentlig var det finalen som lurte makthaverne – de hørte seiersrik støveltramp. Men de følsomme blant premierepublikumet gråt, for de hørte maktens kreatur klampe inn i en nagende tomhet; inn i en tragedie det ikke fantes vei utenom.
«Ventingen på henrettelsen er et av de temaene som plager meg hele livet», skrev Sjostakovitsj i sine memoarer, og ordene passer godt inn også her. Dem femte symfonien gjenopprettet Sjostakovitsj’ rykte og ble hans mest spilte både i øst og vest, men man må vel ha undret seg over hvor den fjerde tok veien. (Den ble ikke uroppført før på nyåret 1961!) For komponisten var den femte symfonien startpunktet til en fornyet kamp.
Harald Kvasnes, gitar, har sin mastergrad i klassisk gitar fra Griegakademiet i Bergen med Stein Erik Olsen som lærer. Han har også studert i Barcelona ved Escola Luthier d ́arts Musicals hos gitaristen Ricardo Gallén. Harald spiller jevnlig konserter både som solist og kammermusiker og jobber i dag som frilansmusiker med base i Oslo. Gitarduoen som han spiller i, Fredheim/Kvasnes duo har turnert i inn- og utland, og vunnet flere internasjonale priser. Blant annet 1.pris i ”VI International Guitar Concours” i Olsztyn Polen 2009 og 2. pris i ” Concorso E. Mercatali” i Italia. De vant også gitarkonkurransen under ”Festival Internazionale della Chitarra, Siracu- sa/Sicilia – Italia” i september 2009.
Lars-Thomas Holm (f. 1981) er sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Ålesund Symfoniorkester. I tillegg er han assistent- dirigent i Bergen Filharmoniske Orkester for 2015-2017. Holm har dirigert Norrköping Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester, Sønderjyllands Symfoniorkester, KORK, Berliner Sinfonietta, Trondheim Sinfonietta, Baltic Youth Philharmonic Orchestra, Ungdomssymfonikerne, Det Norske Blåseensemble, Norsk Ungdomssymfoniorkester og alle Forsvarets musikkorps.
Holm har mastergrad i orkesterdireksjon fra Norges Musik- khøgskole og gjorde sin diplomeksamen i 2011. I 2010 vant han den norske dirigentkonkurransen, og samme år ble han assistentdirigent for Kristjan Järvi og det baltiske ungdomssymfoniorkesteret.
I tillegg til dirigentstudier med professor Ole Kristian Ruud og Sigmund Thorp, har han studert med Andrew Manze og Bjarte Engeset. Han har også studert komposisjon og klarinett. Hans doktorarbeid omhandlet Ludvig Irgens-Jenssens orkestermusikk. Holm har også begynt et stort arbeid med å trekke vår lokale komponist Marius M. Ulfrstads frem i lyset.
Tid: 17. mai 2017 kl. 18:30
Sted: Parken kulturhus
Dirigent:
Jan Erik Hybertsen
Solist:
Jonas Båtstrand
Program :
Richard Nordraak
Ja vi elsker
Johan Halvorsen
Norsk festovertyre op.16
Edvard Grieg
Symfonisk dans no.4
Johan Halvorsen
Norske danser for fiolin og orkester
Johan Halvorsen
Air Norvegienne
Hjalmar Borgstrøm
Romance for fiolin og orkester
Johan Halvorsen
Norske Eventyrbilleder no.1
Edvard Grieg
Hyldningsmarsj fra Sigurd Jorsalfar
Jan-Erik Hybertsen er utdannet dirigent fra Norges Musikkhøgskole hvor han studerte med Ole Kristian Ruud. Han avla sin diplomeksamen i direksjon med Kringkastingsorkesteret i 2010. Hybertsen har også studert og deltatt ved masterclasses med flere ledende dirigenter og pedagoger som Stefan Soly- om, Jorma Panula, Andrew Manze og Eivind Gullberg Jensen. I 2011 og 2012 var Kurt Masur en viktig mentor for Hybertsen da han deltok på masterclasses med Masur i Detmold og New York.
Våren 2014 fikk Hybertsen anledning til å arbeide med musikere fra Berliner Philharmoniker og Staatskapelle Berlin da han deltok på dirigentverkstedet Interaktion i Berlin.
Hybertsen har siden 2010 arbeidet med flere norske korps og orkestre, og har blant annet jevnlig arbeidet med Stavanger Symfoniorkester. I 2014 arbeidet han med Kongelige Norske Ma- rines Musikkorps og han gjestet Luftforsvarets Musikkorps ved to anledninger. Han debuterte også i Danmark da han i september 2014 gjestet Prinsens Musikkorps. Med fokus på norsk musikk dirigerte Hybertsen i 2012 og 2013 konserter med Moldovas nasjonale filharmoniske orkester og Romanias nasjonalopera og ballett.
Fiolinisten Jonas Båtstrand studerte ved Norges Musikkhøg- skole, Barratt-Dues Musikkinstitutt i Oslo, samt Guildhall School of Music and Drama i London. Han har videre studert både i USA og Tyskland. Under sine studier vant Båtstrand en rekke priser, både nasjonalt og internasjonalt. Dette har resultert i solo-opptredener i Norge og utlandet, samt flere radio- og TV-opptredener, sammen med blant andre Truls Mørk, Håvard Gimse, Vebjørn Anvik, Alexander Markovich, Niklas Sivelöv, Håkon Austbø, Wolfgang Plagge og Oslo String Quartet.
Som solist har han jobbet med slike dirigenter som Kristjan Järvi, Paul Watson, Leon Spierer, Terje Boye Hansen, Terje Mikkelsen, Andrea Quinn, Staffan Larson og Hans Ek. Har også vært solist og leder av flere ensembler, blant annet Rata Roman, Trond- heimsolistene, Tønsberg Kammerorkester og Kristiansand Kam- merorkester.
Båtstrand har blitt invitert til en rekke festivaler inkludert Yehudi Menuhin Festival i Gstaad og Gidon Kremers festival i Locken- haus, samt festivaler i Bergen, Stavanger, Oslo, Risør, Båstad og Umeå. Han har vært ansatt som konsertmester med Kristian- sand Symfoniorkester, og Norrlands Opera Symfoniorkester. Som Konsertmester for Norrlands Opera har han vært leder for orkesteret i flere CD-innspillinger.
Sammen med pianisten Niklas Sivelöv har Båtstrand gjort opptak av tre Grieg sonater for det svenske plateselskapet ”Intim-Musik” i 2008.
Tid: 19. mars 2017 kl. 18:30
Sted: Parken kulturhus
Dirigent:
Bjarte Engeset
Solist:
Håvard Gimse
Program :
Sergei Rachmaninov
Klaverkonsert no 3 I d-moll op 30
I.
Allegro ma non tanto
II.
Adagio
III.
Finale
Johan Halvorsen
Symfoni no 2 I d-moll “Fatum”
I.
Allegro moderato
II.
Romance
III.
Intermezzo
IV.
Finale
En russisk-norsk forbindelse! Det var i 1927 at Sergei Rachmaninov (1873-1943) for første gang skulle opptre i direktesendt radio i sitt nye hjemland, USA. Programannonsøren oppfordret ham til å «si et par ord til publikum før han begynder at spille». Rachmaninov var visstnok uforberedt på dette, men etter litt nøling gav han følgende kommentar: “Det er ikke saa liketil at skulle si noget til saa mange mennesker, naar man bare er musiker, men skal jeg først prøve paa det, kunde det være morsomt at si et par ord om de kjendte personer rundt omkring i verden, som jeg har møtt og hat stort utbytte av at møte. Den første jeg da vil nævne er Johan Halvorsen, chef for orkestret ved det Nationale teater i Norge…”
(norskoversettelse i Hallo-Hallo 20/5 1927).
Rachmaninov hadde reist fra Russland i hui og hast under den russiske revolusjonen i 1917. Dermed fikk han bare med seg partitur, ikke stemmemateriale da han skulle spille sin andre pianokonsert med Johan Halvorsen som dirigent i Nationaltheatret. Johan Halvorsens sønn – Stein Grieg Halvorsen fortalte i et intervju med NRK i 1995, at Johan og Sergei satt oppe en hel natt hos Halvorsens eldste datter Aase og skrev ut nye orkesterstemmer ut fra partituret.
Johan Halvorsen (1864-1935) var en markant skikkelse i norsk musikkliv. De fleste av hans komposisjoner vitner om en sikker håndverksmessig utførelse. Han bygger på en klassisk romantisk tradisjon, og som sine to norske forbilder Grieg og Svendsen er han påvirket av den norske folkemusikken, uten at det på noen måte blir maniert eller forsert i hans musikk. Halvorsen skrev i alt 3 symfonier, alle komponert i 1920-årene, som på mange måter oppsummerer det vide spekteret av ulike stilimpulser han hadde stått overfor både som dirigent og teaterkomponist. Komponistens andre symfoni er meislet med et markant skjebnetema som forekommer gjennom hele verket – et tema som Halvorsen har betegnet som sitt musikalske selvportrett. Likevel er det ingen dyster symfoni, den avsluttes i befriende durklanger.
Halvorsen besøkte også Ålesund ved flere anledninger og ved et besøk hadde han også med seg hele Nationaltheatrets orkester.
Det var i forbindelse med Edvard Griegs 60-årsdag 15.juni 1903 at Halvorsen og Nationaltheatrets orkester hyret et eget skip og la ut på en stor konsertturné rundt hele kysten av Sør-Norge. De byene som fikk konsertbesøk i juni 1903, var bl.a. Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund og Trondheim.
18. juni kom de til Ålesund og holdt følgende konsert i Arbeiderforeningens lokale:
Dirigenten Bjarte Engeset er fra Ørsta og har studert direksjon med Jorma Panula ved Sibelius-akademiet. Ved hans diplomeksamen i 1989 som var en av de beste i Akademiets historie, fikk han juryens høyest oppnåelige poeng.
Engeset har vært sjefdirigent og kunstnerisk leder for Tromsø Symfoniorkester og for “Det Norske Blåseensemble”’ I en årrekke var han kunstnerisk leder for Nordlysfestivalen og Opera Nord og permanent gjestedirigent for det Flamske Radio Symfoniorkester. Han er for tiden musikkdirektør for Kgl. Norske Marines Musikkorps.
Bjarte Engeset har gjort et omfattende forskningsarbeid om orkestermusikken til bl. a. Edvard Grieg, Geir Tveitt, Johan Svendsen og Ludvig Irgens Jensen.
Han har dirigert konserter, turneproduksjoner og CD innspillinger med en lang rekke av de store internasjonale orkestrene.
Ofte med norske verk og norske solister. Engeset har ledet innspillingen av Griegs’ samlede musikk for orkester – tilsammen 7 album. Serien er innspilt med Royal Scottish Na- tional Orchestra og Malmø Symfoniorkester og har mottatt glimrende omtaler. Det samme gjelder Engesets innspilling for Naxos av Ludvig Irgens-Jensen:Symfoni i d, med Bournemouth Symphony.
Pianisten Håvard Gimse har etablert seg som en av Norges fremste musikere med et repertoar som favner over 30 frem- førte pianokonserter. Han er ettertraktet både som solist og som kammermusiker.
Etter sin diplomeksamen ved Hochschule der Künste Berlin under Hans Leygraf i 1995 fortsatte han sine studier med professor J iri Hlinka i Norge. Han har mottatt en rekke prestisjetunge priser i Norge og Skandinavia. Håvard Gimses forkjærlighet for skandinavisk og norsk klassisk musikk har gjort han til en av de mest innflytelsesrike artister på denne arenaen. Som konserterende pianist har han gjort omfattende turneer i Skandinavia, og spilt med orkestre som Stockholm Filharmoniske Orkester,
Oslo- og Bergen Filharmoniske orkestre, Finske Radio, Århus Symfonorkester og Norrkøping Symfoniske Orkester.
Av kammermusikk kan nevnes samspill med Truls Mørk i en årrekke, med flere turnèer bl.a. til USA, Japan og Italia. Som kam- mermusiker gjester han jevnlig Wigmore Hall, hvor han spiller flere konserter inneværende år. Listen over andre konsertscener han har gjestet, er lang.
Håvard var tidligere kunstnerisk leder for Festspillene i Elverum og sitter i dag i styret for Oslo Kammermusikkfestival. Han er en svært ettertraktet festivalmusiker både for sine soloprestas- joner og sine kammermusikalske evner, og han er jevnlig gjest ved de norske musikkfestivalene, så som Festspillene i Bergen og kammermusikkfestivalene i Trondheim, Risør, Stavanger og Oslo. Gimse er professor ved Norges Musikkhøyskole, og gir i tillegg jevnlige masterclasser i inn- og utland.
Tid: 14. og 15. januar 2017 kl. 18:30
Sted: Parken kulturhus
Dirigent:
Bjørn Sagstad
Solister:
Gert Henning-Jensen
Lydia Hoen Tjore
Medvirkende:
Ålesund Operakor
Konferansier:
Hans Christian Vadseth
Program :
August Enna
Prelude, fra Den lille Pigen med svovelstikkene
Carl Nielsen
Den milde dag er lys og lang, fra “Fynsk forår”
Carl Nielsen
Hanedans, fra Maskerade
Carl Nielsen
Ulignelige pige, fra Maskerade
Grieg
Jeg elsker deg, Tekst av H.C Andersen
Lumby
Britta Polka
Lumby
Champagnegalopp
Danske sanger for kor og orkester
– PAUSE –
Bellini
Ah non credea mirarti, fra La Sonnambula
Puccini
Nessun Dorma, fra Turandot
Lehar
Meine Lippen Sie kussen so heiss, fra Smilets land
Lehar
Dein ist mein ganzes Herz, fra Smilets land
Lehar
Wer hat die Liebe uns ins Herz geschenkt, fra Smilets Land
Lehar
Lippen Schweigen (Enkevalsen), fra Glade enke
trad.
O sole mio
Verdi
Libiamo, fra La Traviata
Hans Christian Vadseth har tidligere selv vært en del av Ålesund Symfoniorkester. Med sin 25 år lange erfaring som journalist og redaktør, medietrener han jevnlig toppledere i norske virksomheter og er rådgiver for strategisk kommunikasjonsarbeid i flere store virksomheter. I tillegg er han en flittig benyttet konferanse- og debattleder og en engasjerende kurs- og foredragsholder.
Bjørn Sagstad har sin dirigentutdannelse fra Norge, England, USA og Den tsjekkiske republikk. Hans virksomhet som profesjonell dirigent, har ledet ham til oppdrag i alle nordiske land og han er en hyppig gjest i mange internasjonale orkestre. Ålesund symfo- niorkester har hatt gleden av hans orkesterledelse ved en rekke anledninger.
Fra 1998 var Sagstad kunstnerisk leder og dirigent for en blant annet Kristiansund Symfoniorkester og Opera, og Kristiansand symfoniorkester og Opera. Han har også vært kunstnerisk leder for Forsvarets Musikkorps i Bergen, samt kunstnerisk leder og dirigent for Prinsens Musikkorps i Danmark. Hans globale engasjement for musikk og musikere har også ført ham lenger ut i verden. Blant annet samarbeid med flere ulike orkestre ved Edward Said Music Conservatoire, og turnevirksomhet i Midtøsten.
Gert Henning-Jensen er født i København. Han er utdannet på Operaakademiet i København og på Mozarteum i Salzburg. Siden studiene, har han vært lyrisk tenor ved den Kongelige Opera i København.
Hans stemme har vakt beundring hos både publikum, instruktører og mange orkestre. Han har også fått spesialskrevet musikk av bl.a. Bent Sørensen, Bo Holten og Andy Pape. Henning-Jensen har også et stort konsertreper- toar med verk av bla. Bach, Handel, Berlioz og Mozart. Flere av hans tolkninger er spilt inn. Han har sunget i Metropolitan Opera, New York, Covent Garden, London, Staatsoper Berlin, Bastille Opera, Paris, Toulouse, Liège, Rom, Wien, Bruxelles, L.A. Opera, Tokyo, Pesaro, Santa Fe, Salzburg.
Sopranen Lydia Hoen Tjore (22) er en av de mest fremad- stormende unge klassiske talenter Norge. Hun har holdt konserter både i Norge og Danmark, og deltatt på konserter
i Tyskland, Spania, Italia, Nederland, Finland, Mosambik, Tanzania, Storbritannia og USA. Hun har jobbet med orkestre som Bergen Filharmoniske Orkester, Oslo Symfoniorkester og Wermland Opera Orkester I 2014, sang Lydia rollen som
Donna Elvira i Mozarts Don Giovanni, i 2015 Despina i Mozarts Cosi fan tutte, og Susanna i Mozarts Figaros Bryllup sommeren 2016. Alle fremførelser ved Narnia Festival i Umbria, Italia.
I 2009 fikk hun 2. plass i TV Showet Norske Talenter.
Hun har flere ganger vunnet sin klasse i Ungdommens Musikkmesterskap Lydia avsluttet 2015 sin bachelorgrad
ved det Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. Samme år ble hun tatt opp ved Operaakademiet, som en av de yngste elevene noensinne.
Sted: Parken kulturhus
Tid: 23. oktober 2016 kl. 18:30
Dirigent:
Lars-Thomas Holm
Solist:
Torun Stavseng (cello)
Program:
Felix Mendelssohn:
Hebridene
Kjell Flem:
Cellokonsert (urfremføring)
Marius M. Ulfrstad:
Møre og Romsdal Suite (1929):
I. Under Romsdalshorn
2. Borgund Kyrkjegard
3. Trollheimen
4. Kyrkjebåten
5. Sunnmørsalpane
I 2015 initierte Ålesund Symfoniorkester, i anledning 125-årsjubileet for Marius Moaritz Ulfrstads (1890-1968) fødsel, Ulfrstadprosjektet. Prosjektet er i all hovedsak er et kuratorprosjekt for Ulfrstads liv og virke som komponist, samt et flaggskip for orkesterets mål og utvikling i de kommende år. Med dette prosjektet vil orkesteret bl.a. ta sikte på å fremføre et verk av Marius Moaritz Ulfrstad i året, og deretter være med å bidra til å ivareta arven og historien rundt en av Sunnmøres og Norges viktigste komponister fra mellomkrigstiden. Ulfrstads verker vil bli oppført i den nye etablerte konsertserien i orkesterets sesongprogram, under tittelen «Klangen av Sunnmøre».
Ulfrstad var i stor grad preget av det som har blitt stående som ”norsk impresjonisme”, en stil som var fremtredende blant norske komponister i 1920-årene. Senere tids musikkforskning hevder at denne gruppen med komponister, med blant annet Ottorino Respighi i spissen , har omtalt denne gruppen som ”jugend-komponister”. Dette var komponister som blandet den tyske musikkarven, med franske og italienske elementer. Ulfrstad har selv pekt på sin forbindelse til den franske impresjonismen, men også sitt nære forhold til norsk folkemusikk og Sunnmøres natur. Dette har satt sitt preg på hans stil, som i stor grad er klangorientert og stort sett løst fra funksjonsharmoniske virkemidler.
Kjell Flem: Konsert for cello og orkester
”I utforming av cellokonserten har jeg tatt hensyn til at celloen lett kan drukne i orkesterklangen. Derfor har jeg utformet orkestersatsen lekent og transparent i samspillet med celloen i allegro-delene. Orkesteret blir imidlertid tilgodesett med to store orkesteravdelinger samt en storslått finale.
Konserten har en lang innledning hvor celloen spiller alene. Når orkesteret kommer inn er uttrykket rolig og innadvendt, men øker i styrke og tempo frem mot en hurtig allegro-del.
Den første orkesteravdelingen blir avløst av en rolig og innadvendt episode hvor celloen har både en akkompagnerende og en solistisk rolle før en stor kadens blir bindeledd til en ny hurtig del. Så følger en ny orkesterdel som går over i en storslått finale.”
Verket er tilegnet Torun Stavseng.
Den norske cellisten Torun Stavseng har en bred musikalsk tilnærming og er aktiv som solist, kammermusiker og orkesterleder. Hun hadde sin oppvekst i Ålesund og i Ålesund symfoniorkester før hun begynte på sin profesjonelle karriere.
I 2010 ble hun tildelt Kungliga Musikaliska Akademiens Belöningssjetong for sin debut i Brittens cello-symfoni med Kungliga Filharmonikerna Stockholm. Samme år ble hun utnevnt som Ung Svensk Solist og tiltrådte som solocellist i Helsingborg Symfoniorkester, hvor hun jobbet i to år. Som solist har hun opptrådt med Oslo Filharmoniske Orkester, Helsingborg Symfoniorkester, Oslo Camerata og Ålesund Kammersolister. Torun har gitt konserter ved festivaler som Risør Kammermusikkfest, Open Chamber Music Prussia Cove, Festspillene i Elverum og Hardanger, Huddersfield Contemporary Music Festival og Ohai Chamber Music Festival.
Siden 2008 har Torun samarbeidet med den svenske pianisten Anna Christensson, og sammen har de holdt konserter i Skandinavia og Europa. I tillegg til å gjøre det klassiske repertoaret for cello og piano, jobber de for å utvide det, og neste år skal de urfremføre tre nye verk av nordiske komponister.
I 2012 formet Torun sammen med cellistene/komponistene Gregor Riddell og Colin Alexander ”Tre Voci”; en trio som utforsker ulike musikalske stilarter, alt fra transkripsjoner av vokalmusikk fra renessansen til nyskrevne verker. I januar 2014 utga de sin cd-debut i forbindelse med Kings Place London´s Out Hear-serie og holdt en påfølgende turné i England. Trioen har samarbeidet med bla. sopran og danser Silje Aker Johnsen, fiolinist Mira Benjamin, trompetist Eivind Lønning og jazzpianist Kit Downes. Alle medlemmene er også aktive improvisasjonsmusikere og Torun utvikler også en stadig større interesse for elektronikk og bruk av stemmen som instrument.
Et langt vennskap og samarbeid med fiolinist Liv Hilde Klokk har resultert i mange duokonserter i Europa, samt en årlig kammermusikk-event i deres vakre hjemby Ålesund. Sammen med bratsjist Ida Bryhn har de tre septemberfødte kvinnene formet Trio Virgo som i 2013-14 var ute på norgesturné med konsertforestillingen “Lodd:Mozart”: Mozart´s Divertimento for strykektrio ledsaget av et utvalg av hans brev.
Torun er også for tiden medlem av Cikada Ensemble.
Torun mottok sin Bachelorgrad i musikk fra Barratt Dues Musikkinstitute, Mastergrad fra Hochschule für Musik Stuttgart og Solistdiplom fra Edsberg/Kungliga Musikhögskolan Stockholm. Hennes lærere har vært Bjørg Lewis, Jean-Guihen Queyras, Frans Helmerson og Torleif Thedeén.
Torun spiller på en Matteo Goffriller-cello som generøst lånes ut av Dextra Musica Sparebankstiftelsen.
Lars-Thomas Holm (f. 1981) er vår nye sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Ålesund Symfoniorekster, og i tillegg er han assistentdirigent i Bergen Filharmoniske Orkester for 2015-2017.
Holm har dirigert Norrköping Symfoniorkester,
Trondheim Symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester, Sønderjyllands Symfoniorkester, Kringkastningsorkestret, Berliner Sinfonietta, Trondheim Sinfonietta, Baltic Youth Philharmonic Orchestra, Ungdomssymfonikerne, Det Norske Blåseensemble, Norsk Ungdomssymfoniorkester og alle Forsvarets musikkorps.
Holm har også jobbet med solister som: Bryn Terfel, Håkon Austbø, komponisten sir Peter Maxwell Davies, Terje Tønnessen, Lise Davidsen, Charlie Siem, Ann Helen Moen, Tine Thing Helseth, Arve Tellefsen, Ingrid Andsnes, Isa Katarine Gericke m.fl. Han har tidligere vunnet Norsk dirigentkonkurranse (2010) og deltatt i flere internasjonale mesterklasser med bl.a.: BBC Symphony Orchestra (London), Michail Jurowski og Jorma Panula. Holm vært assistentdirigent for bl.a. Kristjan Järvi, Eivind Gullberg Jensen, Krysztof Urbanski og Thomas Søndergård, og er for tiden ansatt som doktorgradsstipendiat i oppføringspraksis ved Norges Musikkhøgskole.
Tid: 18. september 2016 kl. 18:30 Sted: Parken kulturhus
Dirigenter:
Sindre Hugo Bjerkestrand
Ioana Maria Precup
Åsne Kvamme
Nikolas Fehr
Ive Buch Romme
Helga Jenssen Solstad
Britt Hilde Våge
Gunnar Røen
Ragnhild Eide Akslen
Anita Nøring
Program:
Johan Halvorsen (1864-1935):
Bojarenes Inntogsmarsj
Franz von Suppè (1819-1895):
Morgen, middag, aften – Overture
Edvard Grieg(1843-1907):
«Morgenstemning» fra Peer Gynt
«Klokkeklang»
Ludvig van Beethoven (1770-1827):
Symfoni nr. 5, I. sats
Symfoni nr. 7, II. sats
Jean Sibelius (1865-1957):
«Intermezzo» og «Alla Marcia» fra Karelia-suiten
«Finlandia»
Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791):
Symfoni nr. 40 i g-moll, I. sats
Symfoni nr. 25 i g-moll, I. sats
Ludvig Irgens-Jensen (1894-1969):
«Altar»
Solist: Ragnhild Eide Akslen
Pietro Mascagni (1863-1945):
«Intermezzo» fra Cavarellia Rusticana
Edward Elgar (1857-1934):
Pomp and Circumstance march
no. 1
«Nimrod» fra Enigma variasjonene
Edvard Fliflet Bræin (1924-1976):
«Ut mot havet»
Ålesund Symfoniorkesters venneforeningen har vært en stor suksess, og har i over 30 år bidratt sterkt til å støtte orkesteret økonomisk, og til å øke interessen for kunstmusikk i Ålesundsregionen.
Ålesund Symfoniorkester ønsker derfor med dette konsertprogrammet å gi en hyllest til våre venners utrettelige arbeid og rette et stort generøst takk til våre viktige samarbeidspartnere.
Programmet består derfor av orkesterlitteraturens aller mest kjente perler og det er med stor glede at vi tilegner denne konserten til vår egen kjære venneforening!
Sindre Hugo Bjerkestrand
Ioana Maria Precup
Åsne Kvamme
Nikolas Fehr
Ive Buch Romme
Helga Jenssen Solstad
Britt Hilde Våge
Gunnar Røen
Ragnhild Eide Akslen
Anita Nøring
Program:
Obligatoriske verk:
G. F. Händel: Sinfonia fra Messias
J. Haydn: Die Vorstellung des Chaos
fra Skapelsen
F. Mendelsohn: Overture fra Elias
+ tilvalgte orkesterverk for konsert
18. september 2016, kl. 1830.
14.-18. september 2016 avholdes det et dirigentkurs i samarbeid med Norges Korforbund, for kordirigenter som ønsker å stifte bedre bekjentskap med det å dirigere et symfoniorkester.
Ofte blir kordirigenter stilt ovenfor utfordringen av å dirigere små og store orkestre, når deres respektive kor skal fremføre verk hvor slik besetning er påkrevd, f.eks. i kirkemusikalske verk.
Dette kurset tar derfor sikte på å gi deltakerne en del kunnskaper og erfaringer omkring orkesterdirigering, og deltakerne får mulighet til å gå i dybden på det å jobbe nært med profesjonelle strykere og et fullt symfoniorkester, i en arbeidsperiode på fem dager.
Ålesund Symfoniorkester, i samarbeid med Ålesund Strykekvartett, arrangerer derfor kommende høst et kort og intenstivt dirigentkurs for kordirigenter som ønsker mer innsikt i fagfeltet orkesterdirigering.
Generell informasjon:
Max 10 aktive deltakere, kurspris 3500,- pr deltager.
Passive deltagere kan overvære all undervisning mot en
kurspris på kr. 500,-
Det er ingen øvrig aldersgrense for deltakerne, alle kan søke.
De 10 deltagerne som blir plukket ut til aktiv deltagelse skal forberede og dirigere to obligatoriske satser i løpet kursperioden.
G. F. Händels Sinfonia fra Messias er obligatorisk for alle, men deltagerne kan selv velge å konsentrere seg om Haydn eller Mendelssohn resten av kurstiden.
I tillegg til disse to stykkene skal deltagerne dirigere ett kort tildelt orkesterverk på konsert i Parken Kulturhus 18. september. kl 1830.
Tilsendelsen av disse orkesterverkene kommer i kort tid etter uttaket.
Timeplan: Onsdag 14/9-2016, kl. 1600: Forberedelsesdag:
– “Bli kjent”,
– Orkester- og partiturgjennomgang (emner: prøveteknikk, orkester- og partiturkunnskap)
– Klaverprøve: Teknisk gjennomgang av obligatoriske og tilsendte verk med klaverledsagelse.
Torsdag 15/9-2016:
Kl. 1100-1500: Prøve med Ålesund Strykekvartett Kl. 1900-2145: Prøve med Ålesund Symfoniorkesters blåsere
og slagverk
Fredag 16/9-2016: Videoanalyse Prøve med Ålesund Symfoniorkester Lørdag 17/9-2016: Prøve med Ålesund Symfoniorkester
Videoanalyse
Søndag 18/9-2016:
Generalprøve med Ålesund Symfoniorkester KONSERT
Påmelding: For påmelding: send CV, kontaktinformasjon (navn/adresse/tlf) og videomateriale (videolinker som youtube/vimeo osv.) til:
dirigentkursaalesund@gmail.com
Videomateriale: – Bør vise kandidaten forfra (fra ensemblets side)
– Bør ha en samlet varighet på minimum 8 minutter.
– Minimumstiden kan fordeles over flere mindre verk, om man ikke har videomaterialet av et sammenhengende verk.
– Videomaterialet kan gjerne inneholde en konsertsituasjon med kandidatens kor (eller annet type ensemble).
SØKNADSFRIST: UTLØPT
Reise/Bo: Reise og opphold er ikke inkludert i kursprisen, men Ålesund Symfoniorkester har egen avtale med Scandic Skandinavi i Ålesund, hvor deltagerne kan bo til redusert døgnpris. Ta kontakt om dette for registrering.
KORT OM DE MEDVIRKENDE:
Lars-Thomas Holm er kursets pedagogiske leder og kunstnerisk leder for Ålesund Symfoniorkester. Denne sesongen er Holm i tillegg assistentdirigent i Bergen Filharmoniske Orkester. Holm fullførte sitt diplomstudie i orkesterledelse med Kringkastingsorkesteret i 2011, under professor Ole Kristian Ruud.
Holm har dirigert en rekke norske og utenlandske orkestre som Norrköping Symfoniorkester, BBC Symphony Orchestra, Trondheim Symfoniorkester, SønderJyllands Symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester, Trondheim Sinfonietta, Det Norske Blåse Ensemble, Baltic Youth Philharmonic, Berlin Sinfonietta, Norsk Ungdomssymfoniorkester, i tillegg til Forsvarets profesjonelle Musikkorps. Holm har også jobbet med solister som: Håkon Austbø, komponisten sir Peter Maxwell Davies, Ragnhild Hemsing, Terje Tønnessen, Tine Thing Helseth, Arve Tellefsen, Charlie Siem m.fl. Han har tidligere vunnet Norsk dirigentkonkurranse (2010) og deltatt i flere internasjonale mesterklasser.
Fra 2010 har Holm undervist ved klassene i ensembleledelse og vært en del av fagseksjonen i dirigering ved Norges Musikkhøgskole. Fra 2011 til 2013 var Holm dirigentstipendiat ved Institutt for Musikk Trondheim hvor han også ledet ensembleledelses-undervisningen for studieåret 2012/2013. Han har ved flere anledninger vært benyttet som direksjonslærer ved regionale masterclass og nasjonale dirigentsymposier.
Holm er for tiden ansatt som doktorgradsstipendiat i oppføringspraksis ved Norges Musikkhøgskole.
Ålesund Symfoniorkester (www.aaso.no) ble stiftet i 1945 og har hatt en rekke kjente dirigenter som kunstneriske ledere opp igjennom årene, deriblant Ernst Glaser, Bjarte Engeset og Rune Bergmann. Orkesteret teller ca. 60 musikere og er et såkalt semiprofesjonelt symfoniorkester, sammensatt av både amatører (i alle aldre) og profesjonelle musikere, hvor regionmusikere fra Ålesund Strykekvartett, kulturskolelærere og Møre-musiker-ordningen danner den profesjonelle stammen. Orkesteret holder årlig 7-8 konserter med fortrinnsvis klassisk orkestermusikk.
Ålesund strykekvartett ble opprettet av Ålesund kommune i 1985, og er en profesjonell strykekvartett med musikere tilsatt i faste stillinger
Ålesund strykekvartett består av:
Ai-Ling Chiu, fiolin
Ove Kvangarsnes, fiolin
Linda Bønes, bratsj
Samuel Skrede, cello
