Charlie Siem & ÅSO 15. April 2018

Tid: 15. april 2018 kl. 16:00
Sted: Parken Kulturhus, Ålesund

Dirigent:
Jan Erik Hybertsen
Solist:
Charlie Siem, fiolin

 

Program:

Peter Tsjaikovksij:
Konsert for fiolin og orkester
Franz Schubert:
Symfoni nr. 8, «den ufullendte»
Medvirkende: Indre Strøk Kammerorkester

 

Peter Tsjaikovskij: Fiolinkonsert – Nytt livsmot
Sommeren 1877 inngikk Peter Tsjaikovskij ekteskap med den unge Antonina Miliukova – i et forsøk på å undertrykke sin homofile legning og å skaffe seg en fasade utad. Det hele endte i en følelsesmessig katastrofe tre måneder senere, og nødvendiggjorde en aksjon fra familie og venner for å begrense skandalen.

En dekkhistorie gikk ut på at de to skulle til Berlin sammen, men Antonina ble sendt til Odessa og deretter hentet til sommerstedet Kamenka i Ukraina, hvor Tsjaikovskijs søster Sasha kunne holde et øye med henne. Broren Anatol ba, i dirigenten Eduard Napravniks navn, Tsjaikovskij komme til St. Petersburg i et fiktivt ærend. Der anbefalte en lege total miljøforandring.

Brødrene la ut på en reise vestover som ikke var planlagt med hensyn til mål og varighet. Denne «landflyktigheten» gjorde godt. De bodde først i Clarens ved Genfer-sjøen i Sveits, og etter et vinteropphold i Italia, hvor Tsjaikovskij tok opp igjen og fullførte operaen Eugen Onegin og den fjerde symfonien, gikk turen tilbake til Clarens.

Der fikk han besøk av fiolinisten Iosef Kotek, som han kjente fra Moskva-konservatoriet og som han nok var tiltrukket av. Den unge musikeren studerte med Joseph Joachim i Berlin, og hørte til i kretsen rundt Nadezhda von Meck, en velhavende og musikkelskende russisk enke som året før hadde tatt kontakt med Tsjaikovskij for å få ham som fortrolig brevvenn i «et abstrakt forhold».
Da Tsjaikovskij fortalte henne hva som hadde skjedd med hans ekteskap, sendte hun ham nok penger til at han kunne gjøre opp all gjeld. Hun lovte ham samtidig en månedlig sum som ga ham økonomisk trygghet og frihet til å ofre seg helt for komposisjon.

Tsjaikovskij var fordypet i arbeidet med sin klaversonate da Kotek dukket opp med en bunke nylig utgitte komposisjoner, blant dem franskmannen Édouard Lalos Symphonie espagnol for fiolin og orkester. Han hadde tidligere lovet Kotek å skrive noe for ham, og Lalos verk inspirerte ham. I og med at han hadde den ideelle konsulent med hensyn til fiolintekniske detaljer for hånden, var ikke valget vanskelig. Klaversonaten ble lagt vekk og fiolinkonserten påbegynt.

«Jeg har vært i utmerket humør fra den dagen jeg tok fatt, og i en slik sinnsstemning er ikke komposisjon et arbeid – det er en fest», skrev han til fru von Meck. Og Tsjaikovskijs arbeidskapasitet var virkelig forbløffende. Første sats forelå ferdig etter fem dager, og finalen ble gjort unna på tre.

Da han begynte å tvile på den opprinnelige midtsatsens kvaliteter, skrev han en ny – den nostalgiske canzonetta (liten sang) på én dag! Den forkastede satsen – en méditation – fant senere sin plass i Souvenir d’un lieu cher (Minne fra et kjært sted) for fiolin og klaver.

Kotek mistet av en eller annen grunn interessen for verket, og konserten ble tilegnet den ungarske fiolinisten Leopold Auer, som da var professor ved konservatoriet i St. Petersburg og konsertmester i byens symfoniorkester. Auer anså imidlertid enkelte passasjer som uspillelige, og konserten ble ikke presentert før i 1881, da Hans Richter ledet katastrofalt dårlig forberedte filharmonikere i Wien.

Konserten ble pepet ut (den beryktede kritikeren Eduard Hanslick mente at den «stinket»). Den tapre russiske solisten, Edvard Griegs gode venn Adolf Brodsky, som ved denne anledningen hadde sin debut i musikkmetropolen, ble imidlertid varmt hyllet for sin innsats. Tsjaikovskij strøk Auers navn på tittelbladet og erstattet det med Brodskys. Det hører med til historien at Auer forandret mening (som Anton Rubinstein om Tsjaikovskijs første klaver- konsert), og ble en av verkets ivrigste forkjempere.

Tsjaikovskij holdt seg til den klassiske konsertformen «på en måte som selv Mozart ville ha kunnet gi sitt bifall» (Edward Garden), men han tok seg allikevel (som Mozart i sine fiolinkonserter) flere friheter. Blant annet har den mest omfangsrike kadensen, som tradisjonelt befinner seg like før avslutningen av første sats, fått tildelt rollen som dens midtakse, noe som understreker det virtuose elements sentrale plass i komposisjonen.

Men hovedinntrykket er at Tsjaikovskijs viktigste anliggende var å framheve soloinstrumentets lyriske egenskaper. I den lett melankolske annen og den vitale, folkemusikkinspirerte finalen høres hans russiske stemme.

 

Symfoni i h-moll (D 759) , med tilnavnet «Den ufullendte», er Franz Schuberts 7. symfoni, skrevet i 1822/23 og uroppført 17. desember 1865.

Verket var glemt inntil Johann von Herbeck i 1865 fant partituret hos Schuberts venn Anselm Hüttenbrenner. På dette tidspunktet var Schuberts store C-dur-symfoni (D 944) fra ca 1826 allerede blitt publisert som nummer 7, derfor har det vært atskillig forvirring omkring nummereringene av disse to symfoniene. Neue Schubert-Ausgabe (1978) av Deutsch-Verzeichnis oppførte Den ufullendte som nr. 7 og Symfoni i C-dur (D 944) som nr 8.

Symfoni nr 7 har bare to fullstendige satser, én hurtig og én langsom. I tillegg finnes tjue orkestrerte takter av en tredje sats, en scherzo. På Schuberts tid var det vanlig at en symfoni besto av fire satser, derfor ble denne symfonien gitt tilnavnet «Den ufullendte.» Schubert skrev senere en symfoni til – i fire satser, så det er fremdeles en gåte hvorfor den åttende bare har disse to fullstendige satser og bare tjue fullt orkestrerte takter av en tredje sats. En mulighet er at Schubert fant at alle intensjonene hans var fullført i to satser, og følgelig ignorerte den formale grunnstrukturen som rådde grunnen på hans tid, men dette er en sterkt omstridt antakelse. En annen mulighet går ut på at han avbrøt fordi han syntes den lignet for mye på tredje sats av Beethovens 2. symfoni.

Den ufullendte regnes for å være den første fullblods romantiske symfonien – romantisk ved sin bruk av drømmende, mystiske temaer ikledd fargerik klangdrakt. Symfonien ble skrevet to år før Beethoven skrev sin 9. symfoni.