fyrverkeri

Nyttårskonsert

Nyttårskonsert

Tid
Sted
Parken kulturhus

Bjørn Sagstad

Dirigent: Bjørn Sagstad
Solist: Elisabeth Cathrine Teige, sopran
Medvirkende: Ålesund Operakor

Wolfgang Amadeus Mozart: Utdrag av «Cosi fan tutte»
Vincenzo Bellini: Utdrag av «Norma»
Giuseppe Verdi: Utdrag av «La Traviata»
Utdrag av «Skjebnens makt»
Georges Bizet: Utdrag av «Carmen»
Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij: Utdrag av «Nøtteknekkeren»
Antonín Leopold Dvo?ák: Utdrag av «Rusalka»
Slavisk Dans nr. 8, op. 46
Jacob Gade: «Tango Jalousie»
Andrew Lloyd Webber: Utdrag av forskjellige musikaler

Elisabeth Cathrine Teige

Vi starter sesongen med vår tradisjonelle og populære nyttårskonsert! Sammen med den rutinerte dirigenten Bjørn Sagstad, Ålesund Operakor og solister setter vi sammen en helaften med kjente og udødeliggjorte operautdrag. En helaften som på overflaten er glamorøs, men de som tar seg tid til å lese resten av konsertomtalen, som oppsummerer handlingene i operaene, vil skjønne at det egentlig burde vært aldersgrense på denne konserten.

Vi skal raske gjennom europeisk operahistorie, fra Mozart og wienerklassisismen til mer eller mindre moderne Broadway-musikaler. Veien går via Italia. Vi spiller Bellinis vakre melodier (som gav ham tilnavnet «Catanias svane») og mange utdrag fra Verdi sine mesterverk «La Traviata» og «Skjebnens makt».
Det blir også en dose cubanske rytmer fra den eviggrønne operaen «Carmen» av Bizet, det blir sukkersøte danser fra «Nøtteknekkeren» og romantisk musikk av Dvo?ák, før vi ender opp med Andrew Lloyd Webber. I denne artikkelen er programmet presentert i kronologisk rekkefølge, etter når det ble skrevet og fremført.

Wolfgang Amadeus Mozart: «Cosi fan tutte» er en wienerklassisk, italiensk komedieopera. Tittelen betyr “Slik er kvinner”. Handlingen i operaen kan sammenlignes med moderne TV-programmer som “Paradise Hotel”, og konseptet er “konebytte”.

To offiserer blir utfordret av den frekke filosofen Don Alfonso til å teste troskapen til konene sine. De later som om de blir sendt i krig, men i stedet kler de seg ut og reiser tilbake. De skal prøve å forføre hverandres koner for å se om konene kan motstå fremstøtene.
De utkledde offiserene lykkes til slutt med å få hverandres koner til sengs, men de stopper heldigvis showet før det går så langt. Don Alfonso har vunnet veddemålet, og ber offiserene om å tilgi konene sine. Offiserene avslører eksperimentet sitt og alle tilgir hverandre til slutt. «Slik er kvinner», tross alt.

Operaen ble urfremført I Wien I 1790. På den tiden vakte ikke operaen noen sterke reaksjoner, men gjennom hele 1800-tallet ble den sett på som upassende og ble veldig sjelden fremført. Først etter 1945 ble operaen tatt inn i varmen igjen, og blir nå fremført ganske ofte.

Utdraget vi skal presentere heter «Come Scoglio», og kan oversettes med «jeg er stø som fjell». Dorabella synger her om at hun slett ikke vil la seg forføre! (Men som sagt får den utkledde offiseren henne på gli til slutt.)

Druider under menneskeofring

Vincenzo Bellini: «Norma»topper den italienske «bel canto»-tradisjonen innen opera. Her er det én mann som holder på med to kvinner samtidig. Handlingen er lagt til Gaul, den delen av det Romerriket som i dag tilsvarer Frankrike og Belgia, og i bakgrunnen ligger det konflikter mellom romerne og druidene, som var de mektige offerprestene i den gamle keltiske kulturen. De fungerte også som dommere, og kunne ilegge dødsstraff ved bålbrenning.

Prestinnen Norma har i hemmelighet brutt sin sølibatplikt, og hun har fått to barn med den romerske konsulen Pollione. Han blir forelsket i en annen prestinne, Adalgisa, som er en nær venn av Norma.

Skjebnens ironi fører til at Adalgisa kommer til Norma (uvitende om at Norma også har et forhold til Pollione) for å innrømme sin skyld; hun har brutt sin sølibatplikt og hatt seg med en romersk konsul. Da innser Norma sannheten, at Pollione har lurt dem, begge to.
Men Norma elsker ham fortsatt!

I den berømte arien «Casta Diva», som vi skal fremføre, synger hun til månegudinnen «Casta Diva» om hennes problemer og om krigen som Roma fører. Pollione kommer inn i jomfrutempelet for å hente Adalgisa, for han vil ta henne med seg til Roma, men der blir han pågrepet av druidene. Han får dødsstraff. Nå må Norma avsløre at hun faktisk har fått to barn sammen med Pollione, og hun er derfor også selv skyldig. Operaen ender dermed tragisk; begge to blir brent på bålet.

Giuseppe Verdi: «La Traviata» handler om Violetta, som er «La Traviata», eller «Den falne kvinnen» på norsk. Operaen handler om kjærlighet mellom to mennesker som aldri kan få hverandre.

Violetta jobber som luksusprostituert i det franske hoffet. Men på en fest møter hun Alfredo, som lenge har vært forelsket i henne. Vi skal fremføre «Brindisi», en drikkevise fra denne festen.
Tre måneder senere bor Violetta og Alfredo lykkelig sammen i et landlig hus utenfor Paris. Der har hun begynt et nytt og bedre liv. Violetta tar en tur hjem til Paris, og kommer Alfredos far for å møte henne. Faren vil ikke ha noe med Violetta å gjøre, siden hun har jobbet som luksusprostituert i hoffet!

Så reiser hun på fest. På denne festen blir det underholdning for gjestene, og blant annet blir sangen «Vi er tyrefektere fra Madrid» sunget – den skal vi fremføre.
Alfredo er også tilfeldigvis på festen. Her ser han henne sammen med medlemmer av hoffet (det vil si, hennes tidligere kunder), og slikt blir det drama og slagsmål av.

Violetta blir syk og har ikke lenge igjen å leve. Alfredo er på soverommet hennes sammen med henne. Alfredos far er der også, og han innser at han har handlet galt; de to elsker virkelig hverandre. Så dør Violetta der, i Alfredos armer.

Giuseppe Verdi: «Skjebnens makt» er en annen opera med familiekonflikter – kjærlighet mellom to mennesker som ikke kan få hverandre fordi familiene ikke vil.

Don Alvaro, en mann med dårlig rykte, har blitt forelsket i Donna Leonora, datter av fyrsten Marquis av Calatrava. Marquis vil ikke at datteren skal gifte seg med noen med lavere rang, så Alvaro og Leonora flykter sammen til utlandet. Men de blir oppdaget i forsøket, og det ender med at Alvaro dreper faren. Don Carlo, som er broren til Leonora, bestemmer seg for å spore dem opp for å hevne drapet.

Alvaro blir senere sendt i militæret, der han møter Don Carlo. De to blir gode venner. (De kjenner ikke hverandre fra før). Alvaro blir dødelig såret i et slag, og gir en mengde brev til Don Carlo, men han må love å ikke åpne dem. Don Carlo klarer selvfølgelig ikke å motstå fristelsen, så han leser brevene. Da skjønner han at det er Alvaro som er farens morder. Alvaro blir mot formodning frisk, så han reiser for å møte sin elskede Leonara. Etter ham kommer Don Carlo, og de havner i slagsmål. Don Carlo blir dødelig såret.

Så synger Leonara «fred, mektige Far, gi meg fred!», og denne arien skal vi spille på konserten. Alvaro kommer til henne og forteller om slagsmålet. Hun vil selvfølgelig ta et siste farvel med broren sin, men i det hun lener seg over ham, stikker han henne i brystet med en kniv. Hun dør rett foran en fortvilt Alvaro.

Metropolitan Opera

I det italienske operamiljøet er denne operaen beryktet, fordi den visstnok fører med seg ulykke. Blant annet døde den amerikanske baritonen Leonard Warren på scenen i «Metropolitan Opera» i New York under en fremførelse av Skjebnens makt i 1960. Han ble bare 48 år gammel. Han hadde akkurat sunget arien «Å dø, for en monumental ting» før han skulle over til et litt mer livlig parti, men så begynte han å hoste, og det siste han ropte var «help me, help me». Så falt han livløs til gulvet og ble erklært død få minutter senere – av et massivt hjerneslag.

Georges Bizet: «Carmen» hadde premiere i 1875, og er nok en opera som ble stemplet som «umoralsk» etter fremførelsen. Kanskje ikke så rart, i og med at den tar for seg både forføring, utroskap, narkotikasmugling og mord. I dag er den derimot en av de mest spilte operaene.

Vi er i Seville, Spania, i 1830. Carmen er en vakker sigøynerkvinne med livlig temperament. Hun jobber i en tobakksfabrikk. Pauseklokka ringer, og utenfor fabrikken venter flere menn, klar til å kaste seg over henne når hun kommer ut. Hvem av dem vil hun velge? Her synges den berømte «Habanera»-arien fra operaen, som vi også skal spille, der Carmen svarer dem: «Kjærligheten er en fugl som ingen kan temme. Hvis du ikke elsker meg, så elsker jeg deg, og hvis jeg elsker deg, så bør du passe deg.» Et svevende svar. Når de så ber henne om å velge en av dem, kaster hun en blomsterbukett til Don José. Men José er allerede forlovet med kvinnen Micaëla!

Senere havner Carmen i slåsskamp, og blir arrestert, men José jobber som fengselsvakt. Carmen forfører ham, så hun får «rømme». Prisen å betale er at José selv blir fengslet. Der blir han i to måneder, inn til Carmen på sitt vis får «overtalt» fengselsvaktene til å slippe ham ut. Det viser seg etter hvert at Carmen er med i en smuglerliga. José bestemmer seg for å følge med dem, men Carmen har allerede begynt å bli lei av ham.

Ved landegrensen må Carmen ut for å «distrahere» tollerne slik at smuglerne kan komme forbi, mens José må bli igjen og passe på godset. Escamillo, en tyrefekter som Carmen tidligere har møtt, kommer tilfeldigvis forbi og slår av en prat med José. Escamillo forteller om at han er forelsket i Carmen og har invitert henne på oppvisning. José blir illsint, og det blir duell, men den blir avverget når Carmen kommer tilbake «fra oppdrag».

>Hun reiser senere for å se på tyrefektingen, men der møter hun José. Han ber henne om å starte et nytt og bedre liv sammen med ham! Men Carmen takker nei. Hun har nemlig dumpet ham til fordel for denne tyrefekteren. José blir illsint, så sint at han dreper henne, der og da! Slik slutter operaen.

Peter Tsjajkovskij: «Nøtteknekkeren» er en ballett som heldigvis er mer familievennlig. Det er julaften, og gudfaren Drosselmeyer kommer med gaver til barna. Alle barna får presang, unntatt Klara, for han hadde visst ikke med seg nok! Men han finner frem en nøtteknekker til henne, bygd som en soldat i full uniform.

Så går barna til sengs. Ved midnatt ringer klokken, og Klara våkner. Hun hører lyden av mus, og prøver å flykte, men de onde musene stopper henne. Hun har nemlig blitt krympet ned til musestørrelse! Nøtteknekkeren kommer til live, og hans soldathær går til angrep mot musene og mot Musekongen. Klara og nøtteknekkeren dreper Musekongen, og musene trekker seg tilbake med kongen sin. Da blir nøtteknekkeren forvandlet til en prins!

Sammen reiser Klara og prinsen til en annen verden, med nymfer, dronninger og dansende snøflak. De har kommet til Godteriland! Innbyggerne danser for dem; det blir russisk dans, kinesisk dans, arabisk dans, blomstervals, sukkertøy-dans og mer til. Vi skal spille «Grand pas de deux», en dans fra denne akten.

Etter festen våkner Klara opp i sin egen seng. Var alt sammen bare en drøm?

Antonín Dvo?ák: «Rusalka» er bygd på et eventyr med skikkelser fra slavisk mytologi. Rusalka er en vannymfe som bor i en innsjø sammen med familien sin. Hun har blitt forelsket i en prins som pleier å bade i innsjøen. Men hun kan jo ikke gifte seg med ham så lenge hun er nymfe og han er menneske! Rusalka synger sin sang til Månen, som er den berømte arien fra denne operaen. Den blir å høre på konserten. Her ber hun Måneguden om å fortelle prinsen om hennes kjærlighet!

Rusalka drar til heksen Ježibaba for å be om hjelp. Heksen kan gjøre henne om til et menneske, men det har en høy pris. Hun vil bli stum når hun er menneske, og hvis prinsen forråder henne blir både hun og prinsen evig fortapt! Hun vil heller aldri kunne få se sin familie igjen. Men Rusalka takker ja til tilbudet, drikker en trylledrikk og blir menneskelig. Så møter hun prinsen.

Men han vil ikke ha henne allikevel, for han har funnet seg en annen prinsesse. Rusalka reiser tilbake til Ježibaba og spør om hun kan hjelpe henne. Rusalka får en kniv, og blir fortalt at hvis hun dreper prinsen, så vil hun selv reddes. Men det nekter hun, så hun blir dermed forvandlet til en bludi?ka, en dødsdemon som må leve i dypden av innsjøen. Prinsen bestemmer seg for å reise tilbake til innsjøen for å treffe Rusalka, og han ber henne om et kyss, selv om han vet at det vil være dødelig for ham. Rusalka takker for å ha fått opplevd menneskelig kjærlighet, prinsen dør, og hun må vende tilbake til dypet av innsjøen, der hun er dødsdemon.